Drømmen om en vingård
- Jeg synes drueplanter er flotte å se på, og da vi kjøpte gården ved Langenesveien var det korn på jordene. Jeg sa til Tove at jeg hadde en drøm om å høste vindruer før jeg ble 50 år. Hun svarte at vi da hadde veldig dårlig tid, sa Erik Lindås til naboer og venner som har vært med på å hjelpe Erik med drømmen sin om å bli vinbonde.
Under en litt offisiell «åpning» av Vineriet lørdag kveld ble alle takket for hjelpen, og ordfører Astrid Hilde som også var invitert var imponert over det arbeidet som var gjort på gården.
- Imponerende og dette er jo fantastisk inspirerende. Slike prosjekter heier vi på, sa hun.
Det startet med noen planter for åtte år siden. Noen ble til et par hundre, og nye planter er satt i jorda. Neste år kjøpes nye 200 planter inn, og med tiden vil Skudeneset Gård bli til en større vingård, i alle fall sett med norske øyne.
I dag produserer han rundt 300 flasker vin i året, for det meste sprudlende, målet er 1.000 flasker.
- Elendig vin
- Det er veldig mye arbeid, og det har vært utallige timer med prøving og feiling. Familien har prøvesmakt og hun jeg bor i samme hus med har drukket veldig mye elendig vin. Hun har gjennom hele denne prosessen vært snill og sagt at «det kanskje er noe på gang her», selv om det har smakt alt annet enn vin, sa han under åpningstalen på gården lørdag.
Etterhvert som produksjonen har bedret seg og blitt til god vin, og Erik fikk statlig tilvirkningbevilgning og skjenkebevilgning i fjor, har han åpnet dørene for grupper som han viser rundt på gården. Det kommer også grupper til vinsmaking, og bestillingene øker på. Endelig kan han kalle seg vinbonde, og gården en vingård.
Vinmonopolet
- Allerede nå i høst skal vi ha mange grupper inn på gården. Det synes jeg er moro, og i tillegg har jeg nå fått tilbud om å få en hylle på Vinmonopolet på Tangvall. Restauranter har også begynt å vise interesse for «Sygna»-vinen min. Det er viktig å understreke at jeg ikke kan selge vinflasker fra gården. Så langt er vi ikke kommet i Norge, men jeg kan skjenke vin. Det er kun Vinmonopolet som har lov til å selge korkede flasker, understreker han.
Det var i følge Lindås mange som lo av han da han startet for åtte år siden.
- De kalte meg tullebukk og andre lite flatterende ord som jeg ikke vil gå inn på. Det var ikke mange som hadde troa på at det gikk an å dyrke vindruer i Norge, men det går jo, og årets druehøst ser bra ut. I november tenker jeg de er modne nok for videre prosess, sier han.
Lindås produserer alt selv. Fra høstingen til ferdig produkt. Vinen gjæres inne i Vineriet to ganger, og prosessen tar rundt 4-5 måneder. I følge vinbonden er vinen best 1-2 år etter at den er tappet på flaskene.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Erik Lindås inne i Vineriet hvor han produserer vinen som bærer navnet Sygna. Nå produserer han mye musserende vin, i fremtiden vil han satse mer på hvitvin. (Foto: Nicolai Prebensen).
- Mange liker å servere musserende vin iskald. Jeg mener at den skal serveres i kjellertemperatur.
Erik har tatt opp igjen kjemien fra skolen. Har hentet tips fra andre produsenter, har deltatt på en masse kurs og har hentet ekspertise fra Danmark.
- Jeg føler at jeg nå etter så mange år begynner å få kontroll på produksjonen. Jeg har vært heldig og har ikke hatt sykdom på plantene. Fortsetter dette ser det lysere ut enn på lenge for vingården, avslutter han.
Vinbonden har ofte grupper på vingårdsvandring. Lørdag var det gode medhjelpere som fikk høre Erik Lindås forteller om produksjonen på Skudeneset Gård. (Foto: Nicolai Prebensen)
Jordbærvinen helles i glassene til gjestene lørdag ettermiddag. (Foto: Nicolai Prebensen)
