PRESSEMELDING
– Forretningsmodellen er etter vår vurdering klart i strid med personvernlovgivningen, som setter strenge krav til deling og bruk av personopplysninger, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket. (Foto: John Trygve Tollefsen)

Annonseindustrien står bak omfattende brudd på personvernlovgivningen

  Redaksjonen
  14. jan 2020
  13:27
Annonseindustrien står bak omfattende og systematiske brudd på personvernlovgivningen, viser en ny undersøkelse fra Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet avdekker i en undersøkelse hvordan et utall selskaper samler inn store mengder sensitiv informasjon via ulike apper – informasjon for å lage digitale profiler som brukes i målretting av reklame og andre budskap.

– Forretningsmodellen er etter vår vurdering klart i strid med personvernlovgivningen, som setter strenge krav til deling og bruk av personopplysninger, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.

– Innsamling og bruk av persondata skjer uten kontroll, og av selskaper de færreste har hørt om. Vi har ingen mulighet til å sjekke hva som samles inn, hvem informasjonen deles med og hvordan den benyttes.

Pressemeldingen fortsetter under annonsen.
Annonse

På bakgrunn av funnene, klager Forbrukerrådet nå inn Grindr, som er en sjekkeapp for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, og de fem tilknyttede selskapene MoPub (eid av Twitter), AppNexus, OpenX, AdColony og Smaato til Datatilsynet for brudd på personvernlovgivningen.

Mer enn 20 forbrukergrupper verden over følger også opp klagene, og varsler sine myndigheter om funnene med krav om at praksisen må opphøre.

Din digitale tvilling selges på reklamebørser
Selskapene øremerker brukerne, slik at de kan spores på tvers av plattformer. Informasjonen settes sammen bit for bit til selskapene har et komplett blide av hva vi liker, hva vi kjøper, vår fysiske og psykiske helse, seksuelle legning og vårt politiske ståsted.

Din «digitale tvilling» selges til høystbydende på digitale reklamebørser, hvor vinnerne får vise deg målrettet reklame. Det er tilnærmet umulig å få oversikt over hvem som vet hva, og hvordan informasjon blir benyttet.

Store konsekvenser
Den inngående kjennskapen til brukernes preferanser og når vi er mest mottakelige for påvirkning, truer ikke bare forbruker- og personvernrettighetene, men kan ha dramatiske konsekvenser for hele samfunnet.

– Det finnes en rekke eksempler på hvordan denne typen informasjon brukes til å manipulere alt fra valg til å målrette spillreklame mot personer med avhengighet. Datalekkasje kan også føre til svindel og tyveri, og kan for eksempel benyttes til forfølgelse, for eksempel i land der homofili er forbudt, sier Inger Lise Blyverket.

– Dataene kan også brukes i helt andre sammenhenger enn de ble samlet inn i. Helsedata kan for eksempel tenkes knyttet opp mot tilbud om forsikring og andre tilbud, eller benyttes til å diskriminere deg fra tilbud, for eksempel basert på rase og kjønn.

Alternative løsninger for å vise reklame
Forbrukerrådet ber nå bransje og myndigheter se til andre løsninger for å finansiere innhold på nett.

– Dagens løsning for reklame tåler ikke dagens lys og må opphøre. Samtidig finnes det andre måter å vise reklame på nett på, som ikke bygger på misbruk av personopplysninger. For eksempel er såkalt kontekstuell reklame, hvor du får opp annonser basert på det du leser om, en alternativ modell, sier Inger Lise Blyverket.

– Vi håper merkevarer og annonsører, samt publisister slik som nettaviser, i større grad vil respektere brukerne, og ikke bidra til forretningsmodeller som undergraver våre grunnleggende rettigheter.

P.s. N247 benytter seg ikke av kontekstuell reklame. 

Pressemelding fra Forbrukerrådet.

Diagram som viser hvordan innsamlede data deles med flere partnere. (Foto: Mnemonic / Forbrukerrådet)




Annonse

Publiseringsløsning levert av UENO      Om personvern på www.n247.no