- Et lite mysterium

Publisert

- De fleste av oss forbinder brennmaneter med sommeren. Men den siste måneden har Havforskningsinstututtet fått en rekke meldinger om disse dyrene langs sørvest-kysten. Hvorfor de kommer denne vinteren er et lite mysterium. Brennmanetene spiser dyreplankton, og går som oftest i oppløsning på senhøsten nettopp fordi det ikke er gode næringsforhold for dem lenger, sier Tone Falkenhaug, havforsker og ekspert på dyreplankton.
Hun forklarer videre at det er lite forskning om manetene, men legger til at det er kjent at de trenger gode næringsforhold for å overleve. Nå lurer forskerne på hvorfor det akkurat denne vinteren er adskillig flere maneter langs kysten enn det pleier å være.
I en artikkel publisert på Havorskningsinstuttets sider utdyper Falkenhaug manetens livssyklus. 
Her forklarer hun hvordan de befruktede eggene til brennmaneten fester seg til havbunnen hvor de utvikler en krans med små tentakler ytterst. Her vil det lille rovdyret fange små dyreplankton, og utover vinteren dannes nye små maneter som så «knopper av». 
- Det er en slags manet-kloning, og resultatet av dette ser vi i sommermånedene, sier forskeren. 
Kan bli opp til to meter
Om manetens videre utvikling forklarer hun at det lille minirovdyret trenger dyreplankton for å vokse til en skapning som kan bli på størrelse med en tallerken. Manetene kan bli opp til to meter i diameter og ha inntil 30 meter lange tråder. Full størrelse oppnås normalt i løpet av tre til fire måneder. 
– Om noen maneter har hatt en sen «knopping», kan de ha overlevd høsten. Det er også noen spekulasjoner om at noen maneter har overlevd på dypere vann eller at de kommer fra mer sørlige områder, sier Falkenhaug videre.
Skyldes ikke varmere hav
Siden brennmanet (Cyanea capillata) er en kaldtvannsart som trives best i kaldere vann, er det ikke påvist at det er flere maneter nå fordi havet er varmere. Med klimaendringer og økte temperaturer i havet vil man forvente at de manet-artene som trives i kaldt vann trekker lenger nordover enn de har gjort tidligere. Havforskeren sier imidlertid at det i stor grad er vind og havstrømmer som avgjør hvor manetene ender opp. Ved fralandsvind kommer ofte vann fra dypet opp til overflaten, og dette kan da føre med seg maneter fra dypere vann opp til overflaten. 
– Vi vet at kyststrømmene transporterer maneter fra både Nordsjøen og langs Danmark og Sverige, sier Falkenhaug. 
Hun legger til at det ikke er forsket mye på hvilken rolle vind og strømforhold har for manetenes bevegelser langs kysten. Det finnes heller ingen eksakte data for antall og arter av maneter i norske havområder. 
Forskerne vil imidlertid gjerne vite mer om manetene og observasjoner av maneter kan sendes til forskerne ved Havforskningsinstituttet via denne eksterne lenken.
Tone Falkenhaug er forsker ved Havforskningsinstituttet. (Foto: Havforskingsinstituttet)
Powered by Labrador CMS