Sertifisert med Miljøfyrtårn
- Vi tapte en anbudskonkurranse på Søgne videregående skole på Søgnetunet, og i etterkant så vi at vi ikke bare kunne la dette ligge, sier daglig leder i Aamodt Hus, Vidar Aamodt til N247 når han skal forklare hva som var den utløsende faktor for at de to selskapene Aamodt Hus og Aamodt bygg har gått gjennom en prosess og blitt sertifisert som Miljøfyrtårnbedrifter.
Han forklarer videre om et stadig økt fokus på miljørelaterte forhold, også innenfor byggebransjen og trekker fram debatten om bruk av tre i stedet for betong som et eksempel på dette.
Kunnskap
- Vi har behov for mer kunnskap på dette feltet, og med sertifiseringen må vi arbeide mer aktivt på alle områder innenfor miljø, tilføyer han.
Birger Aamodt er daglig leder i Aamodt Bygg. Han forteller at prosessen med sertifisering startet tidlig på høsten 2019. Begge de to selskapene har fra da og frem til sertifiseringen nå jobbet med forbedring og oppfølging av interne rutiner for å imøtekomme bransjekravene. En del faktorer var de to bedriftslederne tidlig inneforstått med at hørte hjemme i en miljøsertifisering. De nevner forhold som avfallsortering og biltransport som eksempler på dette.
- Dypere enn vi hadde sett for oss
- Vi hadde nok ikke på forhånd tenkt at også arbeidsmiljø, brannvern og flere andre momenter også ble berørt i sertifiseringen, sier Birger.
Vidar legger til at hans opplevelse var at prosessen gikk dypere inn i bedriftens HMS-systemer enn han hadde sett for seg.
- Søppelsortering, både her på bygget og ute på byggeplassene er strammet opp betydelig. Vi er mer bevisst på sortering, og nå går det omtrent ikke brødsmuler ut herfra lenger, sier de to fra kontorarbeidsplassen på Lohnelier øst.
- Det blir nok litt nytenking også når det gjelder bilparken. Nå som el-bil er stadig mer aktuelt, er nok også dette noe vi må vurdere her, tilføyer Vidar.
- Handler mye om holdninger
De to byggmestrene trekker igjen fram debatten om bruk av tre i større bygg som eksempel på nytenking, men sier samtidig at dette er et nytt kapittel for de lokale bedriftene og et område de trenger mer kunnskap om.
- En fremtidsrettet og bærekraftig bransje handler mye om holdninger. Miljøsertifiseringen er i seg selv en holdningsskapende aktivitet som fører mye positivt med seg. Verdien av det ser vi kanskje ikke i dag, men resultatene vil komme over tid.
- Markering senere
- Sertifiseringen skal selvsagt markeres litt mer høytidelig, men det kommer ikke til å skje før litt lenger fram mot sommeren. Det er bare et par uker siden prosessen ble landet, så i første omgang jobbes med å få ting i system internt og å synliggjøre sertifisering og bedriftens miljøprofil eksternt på en fornuftig måte, oppsummerer de to samtidig som de sender en utfordring til gode kolleger i egen bransje om å se nytten av holdningsskapende aktivitet og sertifisering.
Om Miljøfyrtårn
Miljøfyrtårn fikk sin spede begynnelse i 1996, da Kristiansand kommune satte i gang tiltak i samarbeid med private bedrifter i ulike bransjer. I Kristiansand var og er Miljøfyrtårn en felles satsing fra miljøvernseksjonen og næringsseksjonen, der kommunen utnytter miljøfaglig kompetanse og næringsseksjonens brede kontaktnett med private bedrifter. Det første Miljøfyrtårn-diplomet ble delt ut i 1997 til Hansen&Justnæs i Kristiansand.
Fra 1. januar 2003 var ikke Miljøfyrtårn lenger et prosjekt, men en nasjonal miljøsertifiseringsordning driftet av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn, som den første nasjonale ordningen i Europa, ble anerkjent av EU i 2017. 6.483 virksomheter er i dag Miljøfyrtårnsertifisert.
- En fremtidsrettet og bærekraftig bransje handler mye om holdninger, sier de to bedriftslederne. (Foto: Jon Aamodt)
