Koronakrisen viser styrken i lokalsamfunnet vårt.
Av Synnøve Eikaas Aksnes, distriktsleder i Vest-Agder Røde Kors
Etter at Koronaviruset kom til Norge og regjeringen besluttet de strengeste begrensningene på vår frihet siden andre verdenskrig, er tilværelsen vår snudd på hodet. Vår frivillige aktivitet har vi måtte legge om og mange aktiviteter er satt på pause. Ansatte ble sendt hjem til hjemmekontor.
Tiltak og pålegg fra myndighetene har et tydelig mål, men de skjer ikke uten konsekvenser. Både unge og gamle opplever at de får mindre eller mister helt kontakten med andre. Kanskje har de ingen som ringer, kanskje har de ingen å ringe. Menneskelig kontakt uteblir når alle må holde avstand.
Stillheten ute er et sikkert tegn på at vi stiller opp, vi bidrar i dette som både er en nasjonal og global dugnad for å passe på våre mest sårbare og sikre at livet kan bli så normalt som mulig.
Her i Vest-Agder Røde Kors gjør vi alt vi kan for å være der for dem som trenger det, også når vi ikke kan møtes fysisk. Vi er i beredskap og vi rykker ut når det er behov. Vi omstiller våre aktiviteter til denne nye situasjonen. Frivillige jobber med å få til alternative digitale løsninger for kontakt, som ringevenn og digital leksehjelp. Vi har måttet avlyse vårt ferietilbud i påsken til barn og familier som strever i hverdagen, Ferie-for-alle. Som et alternativ arbeider vi med å lage aktivitetspakker som familiene kan bruke hjemme.
Vi har også en viktig rolle som støtteaktør for lokale og nasjonale myndigheter, og er i løpende kontakt med kommunene for bistand. Ambulansetjenesten i Agder har bedt oss om bistand, og vi har satt våre fem beredskapsambulanser til disposisjon. Vi bidrar per i dag med enkle oppdrag, og forbereder oss for flere oppdrag. I Lyngdal hjelper vi med å kjøre ut mat til de som ikke kommer seg ut selv.
Vi har utarbeidet et sett koronavettregler som viser hvordan vi kan ta vare på både oss selv og andre. De håper vi alle nå kan vil følge. Det viktig at vi tar vare på sosiale bånd og egen mental helse. Det er mye vi kan gjøre for å opprettholde kontakt og komme oss ut i frisk luft.
President Robert Mood i Røde Kors har et viktig budskap til oss alle: Han minner om at dette er en tid for å si hei til hverandre, og at det er like viktig at vi heier på hverandre. Heller ikke her i Agder liker vi å bry andre med våre behov, men det må vi øve oss på nå. Det er lov å si ifra om man trenger hjelp. Vi som kan, må strekke ut en hånd til dem nå kanskje er ekstra alene. Jo mindre et samfunn er, jo lettere tror vi nok det er å holde oversikt over hvem som trenger noen. Men en krise som denne rammer flere enn vi kanskje forstår, på ulike nivåer, også her.
Nå vil vi ha en dugnad mot ensomhet, og da trenger vi hjelp fra hele det norske folk. Dette er en tid for å si hei til hverandre. – Men også like viktig: Dette er en tid for å heie på hverandre.
- Jeg heier på nabofamilien som handler mat til den enslige kvinnen som må sitte i karantene.
- Jeg heier på foreldre som sjonglerer jobb og undervisning av egne barn fra kjøkkenbordet.
- Jeg heier på hytteeiere på Bortelid, Brokke, Hovden, Eikerapen og Ljosland og andre steder i fylket som dro hjem da regjeringen ga beskjed om det. Det er flest av dem som følger reglene, men de får nok ikke like stor oppmerksomhet.
Ikke minst heier jeg på alle sykepleiere, hjelpepleiere, leger, renholdere, alle som jobber i butikk og på lager, alle sjåfører, lærere, barnehageansatte og ikke minst alle frivillige som gjør sitt ytterste nå for at vi alle skal komme oss gjennom dette. Dette skal vi klare sammen.
En pandemi er lokal like mye som den er global. Det er summen av hvordan hvert lokalsamfunn opptrer, som avgjør om vi som verdenssamfunn lykkes med å slå viruset tilbake. Ingen av oss kommer til å klare dette perfekt, det skal vi heller ikke kreve, men når vi heier på hverandre, dytter vi hverandre framover.
