- Denne er giftig, og sprer seg i Søgne

Nicolai Prebensen
Publisert
Oppdatert: Lokalhistoriker Jostein Andreassen sier til N247 søndag kveld at denne planten er er en kjempebjørnekjeks. 
- Jeg har holdt på med dette i ti år og kjempebjørmekjeksen er samme svineriet som tromsøpalmen. Om vi kaller det det ene eller det andre spiller derfor ingen rolle. Tar kommunen dette på alvor er det kjempeflott, sier han.
Tidligere søndag

- Dette er noe svineri som bør bort. Tromsøpalmen er giftig og er svartelistet i Norge, sier Bernt Emil Aamodt som oppdaget disse plantene ved Sygna på Tofteland nylig.


Han forteller videre at det er svært lite greit at plantene har slått rot ved elva. Det kan betyr at de fort vil spre seg nedover langs elvebredden.
Rådgiver Steinar Sunde i parkvesenet i Kristiansand kommune sier til N247 søndag at disse må bort.
- Vi har i tre år holdt på med å fjerne parkslirekne som også brer seg raskt. Den er også innført til landet, men er ikke giftig. Vi har søkt staten om midler til å fjerne plantene. For å få gjort dette skikkelig bør vi leie inn eksperter. Den er vanskelig å få bukt på og fjerningen må foregå på riktig vis, sier Sunde.
Han sier at han kjenner til at gamle Kristiansand kommune har en god del tromsøpalmer, men kjenner ikke til om planten er observert andre steder i Søgne enn ved Sygna.
Symptomer ved forgiftning med tromsøpalme (helsenorge.no) Tromsøpalme inneholder plantesaft som kan gi kraftig hudutslett. Utslettet svir, er gjerne rødt og eksemliknende. Veskefylte blemmer kan utvikle seg. I verste fall kan det utvikle seg arr og permanente pigmentforandringer i huden. Denne typen utslett oppstår i tilfeller der du først får plantesaften på huden, for deretter å være ute i sollys. Det tar gjerne ett til tre døgn etter soleksponering før reaksjonen i huden oppstår. Førstehjelp ved forgiftning med tromsøpalme Vask huden godt med såpe og vann.  Unngå deretter direkte sollys i minst 2 døgn. Bruk solkrem med høy faktor, eller dekk til det aktuelle hudområdet. Kontakt lege dersom det utvikler seg sår. Artikkelen fortsetter under bildet. - I verste fall kan det utvikle seg arr og permanente pigmentforandringer i huden, skriver helsenorge.no om giften fra tromsøplanten. (Foto: Bernt Emil Aamodt).. Søndag oppdaget N247s reporter også tromsøpalmer mellom Søgne stadion og E39, noe som kan bety at plantene er i ferd med å spre seg raskt. Har du en observasjon av planten? Ikke fjerne den uten gode hansker og gi gjerne beskjed om funnet til N247. Da kan vi videreformidle funnstedene til de rette instanser. Husk også å vaske utstyret du bruker til å fjerne planten med hvis redskapen er av metall. Giften virker okyderende.
Kaukasus
Opprinnelig kommer planten trolig fra Kaukasus, hvor den vokser vilt. Engelskmennene innførte denne planten som solitærstaude (dvs. at den er så stor at den står alene, ikke i et bed), og den kom følgelig på moten.

Planten ble først innført som frø med en engelsk botaniker til gruvene i Kåfjord i Alta i 1838. På 1860-tallet skal planten ha blitt tatt med til Mack-familiens sommerhus på Elvebakken i Tromsø av Nanna Sabine Mack (født Klerck). Planten vokste raskt, og var dekorativ, og dermed ble den plantet både i bysentret og på «støkkan» (sommerhusene) rundt om på Sør-Tromsøya, som etterhvert ble omgitt av veritable palmeskoger. Ennå i dag er tromsøpalmen konsentrert der hvor det en gang sto et sommerhus.

Analyse av DNA viser at arten ble først innført fra Iran til England. Historiske kilder har antydet at den kan ha kommet fra England til Norge, men de genetiske resultatene tyder på at innvandringsveien har vært fra England via Finland til Norge. (Wikipedia).
Sist oppdatert 28.06.2020 klokken 19:49 av Nicolai Prebensen
- Den er vanskelig å få bukt på og fjerningen må foregå på riktig vis, sier Steinar Sunde. (Foto: Bernt Emil Aamodt)
Tromsøpalme (Foto: Bernt Emil Aamodt)
nyheter
Powered by Labrador CMS