- Har kjøpt meg drømmeplassen på Flekkerøy

- Hei, det æ Tore B.

Slik svarer Tore Bjørkekjær Johannessen (65) kort og kjapt når han svarer i mobiltelefonen. Den tidligere landslagsspilleren i håndball, og med årene også den store vennekretsen, syntes det var så mange som het Tore den gang han vokste opp. Derfor la Lundskråka like godt til bokstaven B. Den har en opprinnelse i mellomnavnet Bjørkekjær, en gård med samme navn som mammaen kom i fra, og som ligger på fastlandet ved sommerperlen Lyngør. I vinter kjøpte han, i følge seg sjøl, ei ny perle i Lindebøkilen på Flekkerøy.

Koser seg veldig

- Her har jeg allerede vært mye og stortrives. Dette er bare helt topp. Kloss ved vannet, og ikke minst rundt i de mange flotte turløypene her ute. Liker å trene, så dette er perfekt, sier Tore B. til N247 når vi besøker han ute ved bryggekanten på det som på folkemunne her ute på øya ytterst i havkjeften bare blir kalt for «Odderstøls hus».

- Jeg kjøpte det av familien Launes, sier Tore B. mens han smiler.

- Jeg hadde hytte i Ausviga i Søgne. Da eiendommen på Flekkerøy stod til salgs, ønsket jeg et bytte, og i løpet av to dager var både salg og kjøp i orden.

På Lund

Tore B. er oppvokst i Frydenlundsvei på Lund, vis a vis Solbygg. Videre ble det hus i Marviksveien, og etter å ha giftet seg, ble det Gydas vei på Gimlekollen. Etter endte år på grunnskolen og videregående, ble det lærerhøgskolen. Så fulgte jobb som lærer ved Yrkesskolen. Veien videre har bydd på jobb hos Bjarne Skjeie innen oljebransjen, han har vært regionbanksjef hos DNB, og i dag jobber han innen shipping på Fiskebrygga i byen.

Det er kanskje innen håndballsporten Tore B. er mest kjent. Han er AK-28-gutt på sin hals. Det var her den kjappe venstrehåndsspilleren gjorde seg bemerket allerede som guttunge, og uten å ta munnen for full er han nok en av de fremste spillerne landsdelen har flasket opp. Selv om det begynner å bli noen år siden navnet hans som aktiv preget overskrifter i aviser rundt om.

Etter mange år i moderklubben, bar det til KIF i 1975. Klubben ville satse, og bare et par-tre sesonger senere var laget med de hvite draktene på manges lepper i håndball-Norge. Med mange kjente lokale spillere, samt noen rutinerte som ble hentet hist og pist, ble KIF kronet med NM-gull i julemåneden i 1980. Tidenes håndballkamp i byen samlet over 5.000 tilskuere i Gimlehallen. Det ble mye ståhei den gang da 1.000 tilskuere ikke kom inn i hallen.

I sluttspillkampene som fulgte utover på 1980-tallet ble KIF en fryktet motstander, og det var livlig i byens storstue da de trakk gjerne mellom 2.500-3.000 tilskuere til kamp, gjerne sent på søndagene.

På landslaget

Tore B. sin fremtreden på håndballbanen gikk ikke upåaktet hen. Byen og landsdelen var jo ikke så viden kjent for å levere spillere som skulle representere Norge ute i det store utland, men innsatsen til KIFs høyrekant fikk øynene opp hos trener Per Otto Furuseth & Co. Totalt fikk han med seg 96 landskamper, 88 på A-landslaget, og åtte på juniorlandslaget.

- Det var ei flott tid. Ja, hele karrièren som sådan. Å vokse opp i håndballmiljøet i byen, har gitt meg veldig mye glede. Vi ble en flott gjeng med både jenter og gutter, så det samholdet ville jeg ikke vært foruten, sier Tore B., som holder koken ennå.

Nå er han blitt sportslig ansvarlig i den nye fremadstormende KRS, klubben som ønsker å spise kirsebær med de beste i norsk håndball igjen. Slik Tore B. og hans KIF gjorde for noen tiår år siden.

- Hadde vært gøy å få frem håndballsporten for herrer i byen igjen. Det var veldig gøy den gang vi herjet rundt om, sier Tore B., som nå skal nyte sommeren ute på sitt nye landsted på Flekkerøy.

I dag bor han i en kjempefin leilighet i Kuholmsveien og ser ikke bort fra at han selger den og kjøper seg et lite «kryp-inn» i byen, og flytter permanent til øya.

- Jeg får se. Kunne godt tenke meg å bo her ute hele året, sier Tore B.