Søgnes største gravrøys:

Av lokalhistoriker Jostein Andreassen

På vesttoppen av Torøya ligger Søgnes flotteste gravrøys, trolig fra jernalderen, 2500-1500 år gammel. Dette er innenfor Uvår. Vi har en del slik røyser rundt om på toppene, både på fastlandet og i skjærgården, men dette er også den største. Jeg skrittet opp og kom til cirka 20 meter i diameter.

Røysa består av rullestein, båret opp av slaver (?) fra lenger nede på øya. 10 sterke mannfolk i en måned hadde knapt klart det. For et arbeid! Tungt å bære, kronglete å gå - at de gadd! Bare for at en eller annen fyr av høyere byrd skulle få seg ei ruvende grav, med god utsikt over skipsleia, det var viktig. Men de folka som bar, de var vel nødt... Nå ligger Torøya i et skjærgårdsområde som tilhører gården Trysnes.

Isfjell

Rullesteinene er sikkert rester tilbake etter isfjell som har strandet i skjærgården vår for cirka 12-15000 år siden. Den store isbreen var tykkere østpå og lå der lenger enn den hos oss, og når breen kalvet, tok Den norske kyststrømmen isfjellene og mengder innefrossede steiner med vestover på sin ferd.

Leserinnlegget fortsetter under annonsen.

Isfjellene smeltet etter hvert, men mange steder i skjærgården, stort sett mot øst på øyene, ligger store mengder rullesteiner av mange slag igjen. Noen eksempler blant mange på den omtalte strømmen, som ennå fungerer i beste velgående: Miniubåten som forsvant i Marvika i Kristiansand for en del år siden, ble funnet igjen på Solastranda på Jæren. Finneren var forresten Hermund Arnø, lærer i Søgne 1959-63. Den båten tilhørende de danskene som druknet utenfor Tregde for en del år siden, ble noen dager etter funnet igjen i Ryfylke, osv., osv.

Pilespisser

Det fortelles i kompendiet «Fornminner i Vest-Agder, Søgne kommune», utgitt av Universitetets oldsaksamling 1989, at noen uvedkommende tok seg til rette i gravrøysa rundt 1925. De skal ha funnet en bronsespenne og noen pilespisser (fornminnenr. 0024).

Men, trolig var røysa røvet for det meste gravgodset lenge før det. Vi for vår del bør ta vare på denne særegne røysa som den skatten den er fra en annen tid, et fredet kulturminne, en opplevelse å se og til å fundere over: Tenk, så viktig var det en gang for våre forfedre å bevare minnet om en viktig person, her trolig en mann (jf. pilespissene).

Dra ut og se og bli forundret!

Sist oppdatert 26.07.2020 klokken 19:26 av Nicolai Prebensen