Flekkerøy-fisker: Leppefiskere får skylda for «nesten alt»

«Leppefisker er en storfamilie av saltvannfisker, som lever i alle tropiske og tempererte hav. Mange leppefisker er «pussefisker», det vil si at de plukker parasitter fra huden, gjellene, og til og med munnen hos større fisk. Dette utnyttes i forbindelse med oppdrett av laks, hvor leppefiskene brukes til å holde bestanden av lakselus nede». (Kilde: Wikipedia).

Tirsdag ettermiddag dukket en stor trailer opp ute på Geiterøya på Flekkerøy. Etter avtale med fisker Trond Jakobsen skulle den hente flere nett og tønner med leppefisk og frakte dem opp til Frøya hvor mye av leppefisken samles. Flekkerøy-fiskeren har leveringsavtale med Malo Transport i Kristiansund, som reiser rundt langs sørlandskysten og kjøper opp leppefisk for så å selge den videre til selskaper som har problemer med lakselus.

- Jeg har leveringsavtale med dem, og så kommer de hit og henter, sier Trond, som begynte så smått i fiskeryrket etter endte skoledager. 

Det varte i et par år, før han begynte på Bøteriet på Flekkerøy. Så ble han sjømann, og seilte som overstyrmann i det meste av de 20 årene han var ute på de syv hav.

Da oljekrisa kom i 2015, var det mange sjømenn som måtte gå fra sine arbeidsplasser. Trond var en av dem. Da så han sitt snitt til å vende tilbake til fiskeryrket igjen. Siden har han hatt sin egen sjark, og jobben har vært å hente fisk opp fra havet i Lofoten og i Nordsjøen. I fire år har han holdt på med leppefisket ved siden av. 17. juli startet årets leppefiskesesong.

- Skal du prate om alt det der om at torskebestanden forsvinner, kan jeg bare si følgende;

- Leppefiskerne får jo skylden for «nesten alt». Man hører jo det stadig vekk. Det er jo ei så lett og enkel forklaring, og så er det mange som ikke har grunnlag for påstandene, sier Trond, der vi treffer han nede i «stranda» i Vragesløyfen hvor familien Jakobsen holder hus.

- Vi får skylda for at torsken er borte, for at det er mindre krabber å hente for folk flest. Men jeg skal fortelle deg følgende; Det kryr av små kysttorsk der ute. Jeg får nok av dem. Annen hver teine er nesten full, og det jeg kaller for småtorsk, er de som ble født i fjor. Jeg bruker reker og krabber til agn, og vi må jo også ha lov å fange krabber, slik som alle andre som skal tjene penger på dette fisket gjør, sier Trond, og fortsetter;

- Ja, man hører jo og ser selv at mye av den store torsken er borte. Jeg har vel som andre ikke noe godt nok svar på dette. Jeg må bare si, naturen generelt. Det skjer jo mye. Både i lufta, og sikkert masse under vann også. For det er jo mat til dem. Vi får jo leppefisk, og du ser jo selv at vi leverer, sier Trond, som innrømmer at det er mange penger ute og går innen leppefisket.

- Dere tjener ei årslønn på det lovlige tre måneder lange fisket, kvitres det om?

- Det er greie penger, men jommen er det mye jobb også. Det er i hvert fall et halvt årsverk, rundt 800 timer tenker jeg. Men, ja, vi tjener jo greie penger.

I følge forsker Anders Jellmort ved Havforskningsinstituttet i Flødevigen i Arendal, begynte tilbakegangen av fjordtorsk langs sørlandskysten før leppefisket for ordentlig startet opp for ti år siden.

- Nå skal jeg ikke frikjenne leppefiskerne. Men dette er en enorm stor mekanisme, og ufattelig mange spørsmål er stilt siden leppefisket startet, og mange spørsmål er besvart. Torsken legger ufattelig mange egg. Noen dør bort, mens andre lever videre. De som ble gytt i forfjor og i fjor er det en liten fremgang for, viser det seg. Men, som jeg har svart mange før deg, det finnes ikke noe fasit svar på at mye av torskebestanden er borte. Men at den begynte å minske før det store leppefisket startet, vet vi, sier Jellmort til N247.

• Totalkvota på 18 millioner fisk er fordelt på tre regioner. Fire millioner fisk fra grensa mot Sverige til Varnes fyr på Lista. 10 millioner fisk fra Varnes fyr til 62 grader nord på Vestlandet. Fire millioner fisk på kyststrekningen nord for 62 grader nord
• Totalkvota blir fordelt med 90 prosent i lukket gruppe og 10 prosent til åpen gruppe
• Fartøykvoter i lukket gruppe er 48.000 leppefisk per fartøy
• Fartøykvoter for åpen gruppe er 5.000 leppefisk per fartøy
• Fisket etter leppefisk er et betydelig fiskeri og i 2019 ble det fisket omtrent 19 millioner fisk med førstehåndsverdi på nesten 330 millioner kroner. Årets kvote er den samme som i 2019
• Nytt av året er at alle fartøy som fisker etter leppefisk skal utstyres med typegodkjent identifikasjonssystem. Hensikten er for å kunne gjennomføre kontrollvirksomhet på en effektiv måte
• Fra og med 2021 innføres det krav om at inngangen (kalven) skal ha maksimum 60 millimeters åpning
• Fritidsfiskere får fra inneværende sesong ikke bruke ruser i fisket etter leppefisk. Fra 2021 skal heller ikke yrkesfiskere bruke ruser i fisket etter leppefisk. 
• Det er ikke tillatt å beholde bifangst i teine eller ruser som er satt ut til fangst av leppefisk. Dette gjelder også bifangst av krabbe. All bifangst skal tilbake i sjøen på en slik måte at den ikke blir skadet og finner tilbake til sitt naturlige miljø. Dette gjelder også leppefisk fanget i strid med gjeldende minstemål eller som av andre grunner skal settes tilbake i sjøen
• Rogaland (98) og Agder (87) er de to nest største fylkene målt i antall båter, mens Møre og Romsdal på 4. plass har falt noe av lasset med sine foreløpige 37 fartøy
• I gjennomsnitt betales det 16-17 kroner for leppefisken til oppdrettsselskap som trenger luseryddere. Prisene variere mellom typer leppefisk (Fiskeribladet)

Merdene til fisker Trond Jakobsen på Flekkerøy. (Foto: Privat)

Leppefisket (Foto: Arild Hansen)