«Svar til Terje Ø. Pettersen, Høyre»

Publisert
Leserinnlegg
I N247 - innlegg av 25. 2. - spør høyrepolitiker, Pettersen, om innbyggerne i Søgne vil ha reversering av tvangssammenslåingen; selv er han sterkt imot. 
- Ja, vi i Facebook-gruppen, Vi som vil ha Søgne kommune tilbake, vil det. Vi er over 3.000 medlemmer - øker stadig, og utover vår gruppe er det et betydelig antall innbyggere som også ønsker det.
Det at Høyre mfl. overvalset både folkeavstemningen i Søgne (71,5 % var mot storby) og Søgne kommunestyre sitt nei til sammenslåing er mer enn nok grunn for oss. Men aller verst var det at ordførerne i Søgne og Songdalen, og ikke minst høyreordfører i Kristiansand, Harald Furre, fremsatte Songdalens nei til storby som et ja - hvilket la grunnlaget for at Stortinget ble ført bak lyset og at kommunene våre ble nedlagte. 
Slikt juks og graverende urett finner vi oss ikke i, - og slik skal ikke samfunnsutviklingen vår være. 
- Mener du, Pettersen, at saksbehandlingen overfor Stortinget var akseptabel og at Songdalens nei-vedtak var et ja? Forklar det for innbyggerne.
Vi i Søgne og Songdalen (18.500 innbyggere) har mistet våre kommuner, vårt lokaldemokrati og vår bestemmelsesrett. Alt av viktige saker/utvikling som gjelder oss bestemmes av politikere bosatt i gamle Kristiansand (de er definitivt i flertall i bystyresalen). Åpenbart synes Pettersen, bosatt i Søgne, at det er ok.
Leserinnlegget fortsetter under annonsen.
Kristiansand har dessuten enorme sentrumskostnader -/problemer og tilhørende kronisk krangel. De som styrer oss, bystyret i Kristiansand, er med rette omtalt som "absurd teater", "polsk riksdag" mm. Til overmål er det opposisjonen til Høyre/Pettersen, en sprikende miks av rødgrønne mm. - som har flertallet/beslutningsretten. Åpenbart synes Pettersen at også dette er ok for oss søgnefolk. - Vi i, Vi som vil ha Søgne kommune tilbake, er for lengst lut lei av å være underlagt/belemret med dette. Dessuten ønsker vi en kommune som gir oss identitet, nærhet til tjenester og som for innbyggerne også er enkle/oversiktlige å forholde seg til.
Hva mener så Pettersen om alle de tjenestene som er blitt dårligere i Søgne/Songdalen? Vi ble lovet bedre tjenester, og hva med storbyens økonomi: langtidsplan med budsjetterte driftsunderskudd, betydelig bruk av tidligere oppsparte midler, over åtte milliarder i gjeld, årlige kutt i tjenestetilbudet - og gigantiske sammenslåingskostnader som ikke er regnskapsført? - Det innbyggerne ble lovet var en kommune med solid/bærekraftig økonomi.
Årsaken til at Søgne kommune i økonomiplanen, 2019 - 2022, økte eiendomsskatten fra 1.1. 2020 er ikke den Pettersen påstår, men var en direkte følge av at Stortinget i år 2017 med statsminister Erna Solberg og Jan Tore Sanner fra Høyre som frontfigurer - vedtok at Søgne skulle tvangssammenslås med Kristiansand. På bakgrunn av vedtaket la Søgne kommune inn Kristiansands eiendomsavgift fra sammenslåingstidspunktet. 
- Søgne kommune kunne selvsagt ikke neglisjere stortingsvedtaket.
Så forteller Pettersen, i likhet med det hans partikollega Ida Grødum har gjort, noe i nærheten av et eventyr om Søgne kommunes økonomi og mulighet som egen kommune. For det første hadde Søgne kommune en meget god økonomi før og ved nedleggelsen. For det annet er den elendige økonomien vi fikk etter at storbyen startet opp (prognose på 339 mill hva angår 2020-underskudd - og i økonomiplanen fremtidig driftsunderskudd i tre år, uttak av 275 mill fra tidligere oppsparte midler osv), utelukkende storbyens ansvar. Storbyen har også tappet/tapper fellesskapets midler (staten) med betydelige beløp relatert til sammenslåingen og storbystatusen.
Fellesnemnda for storbyen, som høyreordfører Furre var leder av - og ordfører Hilde nestleder i - ble dessuten opprettet 2,5 år før sammenslåingen og hadde rikelig med tid til å eventuelt påvirke/nedkorrigere Søgnes økonomi/investeringer. Men ordførerne og partiet Høyre gjorde det motsatte, vedtok før sammenslåingen en gigantisk lønnsfest - som nå slår tilbake som en bumerang og gjør at kommunen stadig må gjøre innsparingstiltak og forringe tjenestetilbudet.
Søgne kommune hadde følgende økonomi da kommunen opphørte 31.12.2019: 45,5 mill i pluss i forhold til budsjettet, netto driftsoverskudd 10,5 mill.
Disposisjonsfond/oppsparte midler var imponerende 152,9 millioner samlet opp etter bl.a. et meget bra netto driftsresultat i størrelsesorden mellom 26 og 40 mill hvert år siden år 2015. Lånegjelden var svært lav og kr 10.000 mindre pr innbygger enn i gamle Kristiansand. I tillegg hadde Søgne mye lavere eiendomsskatt enn i Kristiansand, to promille/bunnfradrag på kr 900.000 - og Kristiansand hele 5,7/ ikke bunnfradrag. Eksempelvis innebar det at man for en eiendom med takst på to mill måtte betale 2,8 ganger mer i gamle Kristiansand enn i Søgne. Harmoniseringen/økningen av storbyens eiendomsskattenivå er dessuten ikke ferdig før i år 2023.
I Søgnes økonomiplan for 2019 - 2022 ble lagt inn investeringer for cirka 1, 1 milliarder, inklusive skolesenteret på Tangvall og omsorgsboligene. Drift av omsorgsboligene, til den bruk Søgne ville ha dem til, lå også inkludert. Økonomiplanen var økonomifaglig fullt forsvarlig der positivt netto driftsresultatet var beregnet til 24,2 mill. kroner i år 2020, 20,8 mill. i 2021 og hele 34,0 mill. i år 2022. 
I tillegg hadde Søgne nevnte 152,9 mill i oppsparte midler som kommunen kunne ha omdisponert til fremtidig drift/redusert eiendomsavgift. Rådmannen i Søgne la for øvrig økonomiplanen frem for kommunestyret i Søgne og beskrev den som en forsvarlig økonomiplan, og innenfor gjeldende føringer.
Dersom Søgne hadde blitt opprettholdt som kommune og videreført sin lave eiendomsavgift i årene 2020 - 2022, så ville kommunen i denne perioden kunne gått med et samlet netto driftsoverskudd på cirka 13 mill. Tallet inkluderer økonomiplanens investeringer (skolesenteret/ omsorgsboliger mm.) og kommunen behøvde heller ikke brukt av sine oppsparte midler.
Søgnes plassering på Kommunebarometeret var langt over de aller fleste andre kommuner i Norge (av de den gang 426 kommuner) - imponerende 25, 19, 22 og 89 plass - årene 2016, 2017, 2018 og 2019. Songdalen kommune gjorde ved nedleggelsen, 31.12. 2019, opp sin økonomi med 12,7 mill i netto driftsresultat, 67,5 mill i oppsparte midler, var landets 9. mest veldrevne og der ledelsen overøste kommunen sin med komplementer, summert opp i: " Å gi seg på topp".
Samlet sett gjorde kommunene Søgne og Songdalen dagen før sammenslåingen opp regnskapene sine med 23 mill i overskudd, imponerende 217 mill i oppsparte midler, normal gjeld - samt økonomiplaner 2019 - 2022 med positive driftsresultater.
Sigurd Berg Aasen – grunnlegger av Facebooksiden «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» og Are Eivind Brænne

Denne artikkelen er et leserinnlegg og reflekterer innsenders synspunkter i den aktuelle saken. 
Sist oppdatert 01.03.2021 klokken 08:29 av Nicolai Prebensen
Powered by Labrador CMS