Enighet på Stortinget om satsing på den frivillige beredskapen

Kjennetegnet på den norske beredskapen er et samvirke mellom offentlige etater og frivillige beredskapsorganisasjoner. Nå ønsker stortinget å styrke støtten til den frivillige beredskapen blant annet gjennom en økning av det statlige tilskuddet til organisasjonene.

Stortingets Justis- og beredskapskomite har i innstillingen til stortingsmeldingen «Samfunnssikkerhet i en usikker verden» uttrykt støtte til en styrking av den frivillige beredskapen. Våre organisasjoner har over flere år understreket betydningen av et forpliktende samarbeid mellom frivillige ressurser og myndigheter, styrket finansering, og utvikling av samhandlingsverktøy. 

Komiteens flertall slår blant annet fast at regjeringen må sikre at politi, statsforvalter og kommuner inkluderer frivillige organisasjoner i beredskapsplaner og en sikring av at frivillige aktører deltar på felles øvelser. I tillegg understreker flertallet at frivillige organisasjoner skal få dekket utgifter til nødnett-terminaler og økt støtte til mer ressurser til utstyr og trening.

- De senere årene har det vært en økning i redningsoppdrag både til sjøs og på land. Trafikkvekst på sjøen og klimaendringer er eksempler på samfunnsutfordringer der frivillige beredskapsorganisasjoner kommer til å spille en stadig viktigere rolle i håndteringen. Nå har Stortinget vist bred politisk vilje til å ta tiltakene frivilligheten har bedt om på alvor og for å satse på den frivillige beredskapen. Det ønsker vi å takke for. Uten handlingsvilje fra politikerne, vil frivillig beredskap forvitre, sier generalsekretær i Redningsselskapet Rikke Lind.

Kjennetegnet på den norske beredskapen er et samvirke mellom offentlige etater og frivillige beredskapsorganisasjoner. De er til stede i lokalsamfunnene, til sjøs og til lands, med kunnskap, kompetanse og riktig utstyr. Organisasjonene kjenner lokal risiko og sårbarhet, vær og føre, folk og andre ressurser lokalt, og er derfor helt sentrale for å håndtere de krevende utfordringene som vil komme.

- Innstillingen er et tydelig signal fra Stortinget om at frivilligheten skal sikres nok ressurser til å håndtere fremtidige hendelser. Det er helt avgjørende at vi har frivilligheten til å redde liv og sikre kritiske samfunnsfunksjoner når lokalsamfunn som for eksempel Gjerdrum rammes av en katastrofe, sier generalsekretær i Røde Kors, Bernt G. Apeland

Frivillighetens store styrke er at den består av folk som kjenner lokalsamfunnet, og en rask og kompetent lokal respons. Kriser de senere årene, i tillegg til flere daglige søk- og redningsoppdrag, har vist at den offentlige innsatsen er helt avhengig av de frivillige. 

Lokal kjennskap og tilstedeværelse er verdifull, men er lite verdt uten fullverdig samhandling med de offentlige ressursene. Etter 22. juli var kritikken stor for manglende koordinering. Gjerdrum viste det motsatte: God kommunikasjon mellom blålysetatene og de frivillige gav gode resultater, koordinert innsats og samhandling under veldig krevende forhold med en rekke ulike, spesialiserte funksjoner og verktøy.

- Den frivillige innsatsen spiller en avgjørende rolle for beredskapen i Norge – både gjennom en tung redningsfaglig kompetanse, rask reaksjonsevne og lokal kunnskap, og som aktører i et samfunn der vi tar vare på hverandre, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp Henriette Killi Westhrin. 

Sist oppdatert 04.03.2021 klokken 14:05 av Nicolai Prebensen

Frivillige organisasjoner øver sammen. (Foto: Redningsselskapet)