- Legger til rette for økt bruk av turområder

Den siste folkevalgte forsamlingen som ble valgt eksklusivt av innbyggerne i daværende Søgne kommune vedtok like før kommunesammenslåingen en ny arealplan for kommunen. Det er normalt at et politisk fattet vedtak har gyldighet inntil et nytt vedtak eventuelt endrer eller opphever det første. Den nye sammenslåtte kommunen er i støpeskjeen med sin egen nye arealplan, og de folkevalgte i det nåværende bystyret har gjennom vedtak bekreftet at det er de tidligere vedtatte planer som gjelder inntil ny plan er vedtatt. 

Området Braneset ble i arealplanen avsatt til boligformål, og regulant og utbygger ønsker nå å starte detaljregulering av dett området. På denne bakgrunn anbefaler Plan og bygningssjefen at området i tråd med regulantens innsendte planinitiativ tas opp til regulering. By- og stedsutviklingsutvalget skulle behandlet denne saken i sitt møte 6. mai, men fungerende utvalgsleder valgte å avslutte møtet da kun en sak på sakskartet gjenstod. Dermed kommer saken til politisk behandling når utvalget møtes igjen 20. mai. 

- Det er uvanlig at møteleder ikke spør By- og stedsutvalget om de ønsker å behandle siste sak før møtet avsluttes. Utvalget har ikke vært rigide på et fast klokkeslett tidligere. Hvis MDG i tillegg har bestemt seg for å stemme mot planinitiativ for Braneset blir dette svært spesielt, sier Odd Nordmo fra Høyre om måten utvalgets seneste møte ble avsluttet på

- Når jeg leder møter sørger jeg alltid for at de har fast sluttidspunkt. Det er svært viktig for meg at møter ikke trekker i langdrag, slik at alle både deltagere og tilhørere kan stole på at de kommer hjem til familien sin til avtalt tid. Jeg så at det ikke var mulig å bli ferdig med de siste to sakene før klokka 17.00 og hevet derfor møtet noen minutter før. Dette har jeg for øvrig lært av Høyre-ordfører Harald Furre. sier Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, som ledet møtet, i en kommentar til N247.

- Flertallet av Søgnes folkevalgte konkluderte i 2019 med at var ønskelig å bygge boliger på Braneset. Området byr på gode kvaliteter for å lage et godt og grønt bomiljø. Det har en nærhet til sjø og ligger så vidt over 500 meter fra nærmeste busstopp som har fire avganger i timen til Kristiansand sentrum i rushtiden. Det er litt artig at boligene på kanalbyen ligger 700 meter fra nærmeste busstopp, det gjør også Tangen Ytterst. Disse områdene oppfattes å ligge sentralt, men i bydelene er mer enn 500 meter veldig langt, sier daglig leder i Repstad Eiendom, Ole J. Bueklev i en kommentar til N247.

For å skape et attraktivt bomiljø er nærhet til sjø, natur og turområder viktige kriterier. Ligger et boligfelt nær inntil et turområde, gir det beboerne mulighet til å gå på tur i sitt nærområde. Både den korte lufteturen med hunden om morgen og kveld, men også lengre turer på ettermiddager og helger.  En slik nærhet motiverer til økt folkehelse.

Ivrige turgåere i området peker på at den populære Kvernhusløypa, stiene på Åroslandet, Årosveden, området mot Braneset og strandstiene fra Åros til Høllen er rekreasjonsområder som mange innbyggere benytter daglig. De peker også på at det er masse flotte stier i området hvor det også påtreffes vilt i form av rådyr, hare, rev og et rikt fugleliv, og de ønsker at de skal kunne fortsette å bruke området som turterreng med flotte opplevelser.

- Ønsker vi at folk skal bruke naturen til økt folkehelse, vil det ha stor betydning at man legger boliger slik at beboerne kan benytte turområdene uten å måtte sette seg i bilen. Jeg registrerer at noen mener at boliger må etableres så folk kan gå eller sykle til jobb. Er det meningen at folk skal bo så sentralt at de må bruke bil for å kjøre til turområdene? Under pandemien har mange fått interesse for å gå på tur i skog og mark.

- Repstad Eiendom AS er meget opptatt av å legge til rette for turmuligheter i de områder vi bygger ut, og vi ønsker å bidra til at også øvrige turstier i området får et løft. Det går kun en sti helt syd i planområdet, den vil bli ivaretatt som en tursti i planforslaget. Det øvrige planområdet har liten verdi som turområde. I Kjellandsmarka vil man kunne få et inntrykk av hvor høyt vi prioriterer tilrettelegging for å motivere til økt bruk av turområder, og i Oftenesviga har vi investert i lysløype som gjør at beboerne har en samlet nærløype med lys på én kilometer, tilføyer Bueklev (bildet). 

Odd Nordmo i Høyre sitter i By- og stedsutviklingsutvalget og har vært kritisk til at MDG og SV stemmer imot nye reguleringsplaner i Søgne.

- Det er nok å se på hvem som faktisk benytter de ulike turområdene. Stort sett er dette mennesker som bor i kort avstand fra området de ofte benytter. Da virker det meningsløst å konsentrere boligbygging nær sentrum og kollektivknutepunkt langt borte fra de flotte naturområdene, eller er det meningen at folk skal bo så sentralt at de må bruke bil for å kjøre til et turområde, sier Nordmo (bildet) om grunnlaget for at politikere er positive til slike planer.

- Når noen lurer på om det er det bra for folk i Søgne å bygge ved naturområdene nær kysten, så er i alle fall dette i tråd med det flertallet av Søgnes folkevalgte konkluderte med da planene var til politisk behandling i kommunestyret. Dette ønsker Høyre og heldigvis de fleste andre politiske partier å respektere, derfor stemmer vi for i slike saker, sier Nordmo

Hele Norge har et totalt areal på 323.808 kvadratkilometer. Rundt 5.518 kvadratkilometer, tilsvarende 1,7 prosent av Norges landareal er bebygd. Jordbruksareal utgjør 3,5 prosent, mens skog, åpen fastmark og våtmark til sammen utgjør 77,3 prosent av landets samlede areal (SSB juni 2020). I Agder utgjør boligbebyggelse cirka 0,4 prosent av fylkets totale areal.

Sist oppdatert 18.05.2021 klokken 20:13 av Jon Aamodt

I Oftenesviga har utbygger på eget initiativ investert i lysløype som gjør at beboerne har en samlet nærløype med lys på én kilometer. (Foto: Jon Aamodt)