Kronikk: «Tvangssammenslåingen av Kristiansand, Songdalen og Søgne må reverseres!»

Publisert
Artikkelen er innsendt og gjenspeiler skribentens mening i denne saken.
Det er flere dyptgående årsaker til at tvangssammenslåingen av Kristiansand, Songdalen og Søgne må reverseres og tilsvarende få konkrete argumenter for at den nye storkommunen bør bestå!
Det står respekt av kristiansandsordfører Jan Oddvar Skislands ønske om en ny folkeavstemning i Søgne og Songdalen. Han er ordfører for hele kommunen og viser med dette at han tar vervet på alvor. Det norske samfunnet og kulturen er bygd og tuftet på demokrati, små forskjeller og at menigmanns røst lyttes til. Små forskjeller, både økonomiske og innflytelsesmessige, er nettopp noe av det som gjør Norge så bra å leve i. 
I saken om sammenslåing ble befolkningen overkjørt. Den 6. juni 2016 stemte 62,5% for at Søgne ikke skulle innlemmes i nye Kristiansand, mens 9% ønsket sammenslåing med Songdalen. Bare 28,5% ønsket storkommune. Både skribenter og politikere har forsøkt å delegitimere folkeavstemningen. Det har blitt hevdet at oppslutningen på 51,8% i Søgne var for lav og det har også blitt forsøkt å tillegge de som stemte for K2 et egentlig ønske om ny storkommune. Det er mer riktig å si at 71,5% var imot storkommunen! Når det gjelder oppslutning kan man med stor tyngde hevde at den var høy for denne type folkeavstemning og ikke lav*. I kommune- og fylkestingsvalget året før var deltakelsen i Søgne bare 60,4%. Skal vi følge logikken om at folkeavstemninger skal tillegges vekt etter oppslutning bør vi også ignorere kommune- og fylkestingsvalgene og la Stortinget bestemme sammensetningen av kommunestyrene fordi Stortingsvalgene har snaue 10% høyere oppslutning. Hva slags reaksjoner ville en slik praksis ha ført til? Flere skribenter og politikere tar til orde for nettopp denne tankegangen i sammenslåingssaken. Hvordan dette av enkelte kan forsvares forblir en gåte.
1. Eksempler på valgdeltakelse fra andre folkeavstemninger i 2016: Stord 18%, Rælingen 27%, Hemne 29,1%, Fræna 36,7%, Levanger 41,4%, Aukra 45,4%, Eide 45,8%, Kvinesdal 46%, Lillesand 53%, Verdal 53,2%, Averøy 56,1%, Halsa 60,7%.
Økonomi
Det blir fra flere hold hevdet at sammenslåingen har kostet nye Kristiansand kommune dyrt. En "investering" som nå kan gå tapt. Dette stemmer ikke. Utgiftene knyttet til sammenslåingen ble i all hovedsak dekket av midler fra staten. Det ropes også høyt om at alle kostnader knyttet til en oppløsning må på bordet og synliggjøres. I denne sammenheng kan det være greit å notere seg at nåværende regjering har signalisert at staten i all hovedsak vil bære kostnadene ved oppløsning og at ingen kommuner, verken de som blir igjen eller de som går ut, skal tape noe på en oppsplitting. For øvrig akkurat slik den forrige regjeringen var villig til å ta kosten for sammenslåingen. Jeg kan forresten ikke huske at de som nå er opptatt av reverseringskostnader var like interessert i å få sammenslåingskostnadene opp i dagen. Hva er grunnen?
Søgne vil ved en oppsplitting ikke makte å stå økonomisk alene sies det. Det finnes mye feilinformasjon og hersker stor forvirring om nettopp økonomi. La oss få noen fakta på bordet:
Kommunal gjeld pr innbygger 2018, kilde SSB:
KristiansandNOK 84869,-SøgneNOK 50104,-
Oppspart midler i disposisjonsfond pr innbygger 2019, kilde kommunenes egen økonomiplan:
KristiansandNOK  2650,-SøgneNOK 13300,-
Eiendomsskatt på bolig med verdi 2 millioner 2019, kilde n247.no:
KristiansandNOK 4463,-SøgneNOK 1600,-
Eiendomsskatt på bolig med verdi 4 millioner 2019, kilde n247.no:
KristiansandNOK 8926,-SøgneNOK 5000,-
Den finansielle situasjonen i Søgne var meget god, mens økonomien i Kristiansand var høyt gearet med høy gjeld. I tillegg til at betjening av gjelden beslaglegger midler som ellers kunne gått til tjenester blir sårbarheten for renteoppgang og inntektssvikt langt høyere i Kristiansand.
Det blir av noen hevdet at de store investeringene som nå gjennomføres på Tangvall nærmest er en gratis medgift fra Kristiansand. Heller ikke det er tilfelle. Da fellesnemda arbeidet med økonomi og e-skatt ble de store økonomiske forskjellene til et problem. 
Lovgivningen åpner ikke for varige forskjeller i skattenivå basert på gamle kommunegrenser. For å unngå en situasjon der Søgnes økonomiske buffer ble brukt til å betale Kristiansands lånefest landet man på en løsning der gjeld og e-skatt, i likhet med tjenester, skulle utjevnes i den nye kommunen. Dette bærer den siste økonomiplanen i Søgne preg av. Planlagte investeringer ble realisert, budsjettbaner justert og man finner igjen ordlyden "tilpasning til Kristiansand" flere steder. Kommunens andel av investeringene på Tangvall er tilfeldigvis i nødvendig størrelsesorden til å bringe gamle Søgne opp på gjeldsnivået til gamle Kristiansand. 
Man kan være uenige om gjeldsgraden til Kristiansand er høy eller ikke. Det er demokrati det! Men derifra til å påstå at Søgne ikke skal klare å håndtere samme gjeldsgrad som Kristiansand allerede hadde blir i beste fall useriøst.
Når man sammenligner utgifter og inntekter mellom Søgne og Kristiansand de siste årene før sammenslåingen er det noen forskjeller man merker seg. Søgne brukte langt mer pr innbygger enn Kristiansand på skole og oppvekst og helse og omsorg. Mens Kristiansand på sin side brukte langt mer på bla barnevern, sosialhjelp og mer enn dobbelt så mye pr innbygger på kultur. Men merforbruket i Kristiansand på de sistnevnte sektorene er ikke nok til å veie opp for forskjellene i de to førstnevnte sektorene. Noe kan forklares med høyere låneutgifter, men heller ikke det forklarer alt. Hva som ligger bak Kristiansands større utgiftsside og store behov for å kreve inn ekstrainntekter fremstår som noe uklart, men innbyggervennlig er det ikke. Fasit for innbyggerne i gamle Søgne er at skolene og helse og omsorg har fått dramatisk store og beinharde nedskjæringer. Ungene våre får ikke samme kvalitet på undervisningen og våre pleietrengende opplever tynnere bemanning, dårligere mat og mer ensomhet. Og alt sammen til en høyere pris! Mot sin vilje har innbyggerne i Søgne fått dårligere tjenester samtidig med en kraftig skjerping av e-skatten. Ja de med en mindre kostbar bolig og ofte lite romslig økonomi opplever tilmed en dobling*!
2. E-skatten i Søgne hadde en langt mer sosial profil, der rimeligere boliger ble skattet forholdsmessig lavere enn mer kostbare, i forhold til Kristiansand. Dette pga bunnfradraget på NOK 900000,- som nå er helt fjernet. 
Demokrati, innflytelse og polarisering
Det er ikke rart at søgnefolk vil reversere sammenslåingen. Fra å være innbyggere i en middels stor og oversiktlig kommune med reell demokratisk påvirkningskraft har vi nå blitt en perifer bydel i Kristiansand. Frustrasjonen, formen på reaksjonene og noe av debatten i kjølvannet av hvordan denne sammenslåingen ble gjennomført kan til forveksling ligne på samfunnsdebatten i Kristiansand. Polarisering, steile fronter, uforsonlighet og lite fruktbar debatt har preget ordskiftet i Kristiansand de siste årene. 
Å påtvinge mennesker løsninger og ideer de selv ikke ønsker er i så måte et svært dårlig konsept. Vi har de siste par tiårene ved flere anledninger sett hvordan dette har gått galt. Både her hjemme og ute i verden. Under sammenslåingsprosessen var det ikke måte på hvor bra alt skulle bli. Ta det beste fra alle kommunene, svømmehall i Søgne, stordriftsfordeler, robuste fagmiljø osv osv ble det fortalt. I ettertid ser vi at alt dette bare var tomme ord og propaganda. Svulmende ord og innholdsløshet preger argumentasjonen til forkjemperne. For å unngå stempelet som sytepave og bygdetulling har undertegnede ved flere anledninger spurt motdebattanter om hva som konkret har blitt bedre for innbyggerne i gamle Søgne. Da blir det som regel helt stille. Men en debattant nevnte at leieprisen for kommunale båtplasser har gått ned 10-15%.
Kommune- og regionreformen er den enkeltsaken Solberg-regjeringen har høstet mest kritikk for. Også innad i Høyre rister mange på hodet over prosessen og gjennomføringen. I volum nærmer Søgne seg tidligere kommunalminister Jan T. Sanners idealkommune for robusthet, effektiv drift og evne til å stå på egne ben. Allikevel skulle kommunen tvangssammenslås. Både politikere og samfunnsdebattanter i byen bør nå ta inn over seg de problematiske forholdene som preger Kristiansandspolitikken og dens ordskifte. Polariseringen og politikerforakten som har festet seg finnes det nå en gyllen sjanse til å gjøre noe konstruktivt med. La folk selv få avgjøre om kommunen deres skal sammenslås eller ikke. Det skulle bare mangle!
Morten Mosberg
Sjøkaptein og trebarns-familiefar, Søgne
Powered by Labrador CMS