- Verdensarven finnes i Søgne
I august 2020 skrev lokalhistoriker Jostein Andreassen en artikkel i N247 om «Søgnebåden» og dens historie.
Nylig sendte Forbundet Kysten ut en melding til sine medlemmer om at nordisk klinkbåttradisjon har blitt skrevet inn på UNESCOs liste over «menneskehetens immaterielle kulturarv», eller verdensarven som det også heter.
- Dette er en bekreftelse på at det internasjonale samfunnet i klartekst sier at denne kulturarven må bevares for ettertiden. Det betyr også at den løftes inn en større sammenheng og blir en del av menneskehetens immaterielle kulturarv, skriver forbundet blant annet i meldingen.
- Jeg brukte dette for alt det var verdt i og med at vi faktisk har denne verdensarven i Søgne, fra svært gammelt av. Søgne Kystlag har en kopi på Lastad som er i fullt bruk, det står én på Søgne gamle prestegård og én på fylkesmuseet i Kristiansand. I tillegg har Sjøfartsmuseet i Oslo to «Søgnebåder» i sin utstilling, sier Karl W. Strandvik i kystlaget til N247 onsdag ettermiddag.
380.000 kroner
Han forteller videre at en søknad ble sendt til Cultiva og nylig fikk Søgne Kystlag og Bragdøya Kystlag tilsagn om 380.000 kroner for å bygge en ny kopi, lik den som er på Søgne gamle prestegård.
- Jeg er leder for dette prosjektet og vi har fått tak i en fagmann på området, som bor i Søgne. Det er Sigurd Chistoffersen som deltar i prosjektgruppen. Selve byggingen skal skje i lokalene på Bragdøya fra høsten av. Dette er helt fantastisk og et viktig steg i bevaringen av de gamle båtene fra Søgne, sier Strandvik videre.
I artikkelen fra Jostein Andreassen i august 2020 skriver lokalhistorikeren følgende:
«Båtbyggingen i Søgne i tidligere tider er nå sterkt underkommunisert, men den var både omfattende og ekspansiv. Ifølge tidligere kapasiteter som Hans Try og Bent Bentsen var det cirka 1860 hele 42 - førtito - båtbyggerier i Søgne. De aller fleste var små og spredt ut over hele bygda, og mange som hadde gått i lære som unggutter, helst hos Jens Leire, bygde mindre båter «på si» oppe på låven der de stod i arbeid med slikt utenom onnene på gården. Vil du lese mer om denne båtbyggingen, så kan du låne «Årbok 2004. Småbåter i Vest-Agder» på biblioteket, der jeg har en nokså grundig gjennomgang.
Jeg vil påstå at 95 prosent av de som var knyttet til sjøen på denne tiden i Søgne også hadde en slik. Forhenværende skippere måtte jo markere at de hadde vært det: Derfor malte de tuppen av åreblad, esing (kanten rundt båten) og toftene (sittebenken) i grått. På denne måten kunne alle se: Her kommer jeg! Gi plass! Ellers var båtene rødtjæret (kulltjæret under), og lå de ikke på land av en eller annen grunn og sprakk, kunne de vare i tre generasjoner.»
Leder av Søgne Kystlag, Thor Borø forteller gledesstrålende at «vi er på UNESCO`s verdensarvliste.»
- Alt dette skulle selvfølgelig vært markert på en eller annen måte, men i disse tider tror jeg vi får håpe at vi kan få til noe i forbindelse med årsmøtet som vi planlegger å gjennomføre lørdag 5. februar 2022.
Sist oppdatert 15.12.2021 klokken 20:02 av Nicolai Prebensen
Bildet er fra et arrangement i Søgne Kystlags regi i Hummerviga i 2017. (Foto: Nicolai Prebensen, arkiv)
