«Lengre vekstsesong gir større dyrkingsmuligheter»

- Vekstsesongen utvider seg stadig. Høyere temperaturer gjør det mulig å dyrke korn, frukt og grønnsaker to til tre uker lengre enn for 30 år siden, skriver Meteorologisk institutt i en pressemelding fredag ettermiddag.

Krigen mellom Russland og Ukraina får store følger for verdens korntilgang. De to landene sto i 2021 for til sammen 28 prosent av den globale hveteeksporten og drøyt 26 prosent av den globale byggeksporten.

Mens norske politikere og bønder diskuterer mulighetene for å øke norsk kornproduksjon, åpner klimaendringene for å tenke nytt om arter, sesong og antall avlinger. 

Fra 1960 og frem til i dag har vekstsesongen i Oslo blitt nær en halv dag lengre for hvert år, ifølge forskere fra de finske og norske meteorologiske instituttene. Det har gitt Oslo en 12 dager lengre vekstsesong i løpet av de siste tretti årene, sammenlignet med perioden før 1990. 

I Bergen har sesongen strukket seg med 18 dager over en tilsvarende periode. For Trondheim dreier det seg om syv dager, mens vekstsesongen for Tromsø er forlenget med 10 dager.

Vekstsesongen kan defineres som antall dager med middeltemperaturen på fem grader eller mer. 

- Det er viktig at vi utnytter vekstsesongen, men vi trenger å vite mer om hva slags arter som egner seg, blant annet fordi temperaturen gjerne varierer litt opp og ned i starten og slutten av sesongen, sier klimaforsker Inger Hanssen-Bauer ved Meteorologisk institutt.

Det er først og fremst om våren at vekstsesongen har utvidet seg. Det ser man også i andre nordiske land, der man grovt sett kan regne med at den temperaturbestemte vekstsesongen startet 15 dager tidligere og var 23 dager lengre i 2019  enn i 1950.

Beregninger viser at vekstsesongen i Norge kan bli forlenget med én til to måneder mot slutten av århundret, noen steder enda mer. Dette anslaget forutsetter moderate klimautslipp. Her gjelder den korteste utvidelsen for områder som ligger et stykke unna kysten. I kystnære strøk kan sesongen utvide seg med opp til to måneder - i Lofoten og enkelte andre kyststrøk opp mot tre måneder. 

Blir utslippene høyere, kan sesongen utvide seg med to til tre måneder, med en lignende fordeling på innland og kyststrøk. Ytterst ved kysten fra Nord-Vestlandet til lengst i nord kan den bli så mye som fire måneder lengre.

Det er riktignok mer enn temperaturen som må klaffe for at jordbrukerne skal få utnyttet den forlengede sesongen.

Nattefrost kan ødelegge en tidlig avling. I 2019 var april unormalt varm mange steder i landet. Så kom mai med frostnetter som tok knekken på frukttrærne flere steder, blant annet i Telemark. 

Mens mai kan være lunefull i Sør-Norge, med store forskjeller på temperaturen fra dag til dag, er juni like vekslende i nord. 

- Starter sesongen tidligere enn før, tror vi det kan komme enda flere slike temperaturvekslinger. Da øker faren for å få avlingene ødelagt. Dette jobber vi med å finne ut mer om, og vi kommer til å ta med oss resultatene inn i den neste rapporten "Klima i Norge 2100”, sier Inger Hanssen-Bauer. 

Nedbør kan også være problematisk. For bonden er det for eksempel ikke tilrådelig å jobbe på et vått jorde. 

- Er jorda for våt i periodene man sår eller høster, risikerer man å ødelegge den med tunge landbruksmaskiner, sier Inger Hanssen-Bauer.

- At tørke kan gi svært små avlinger lærte vi grundig i 2018, men mye nedbør kan være verre enn tørke i forhold til kvaliteten av avlingene. Det opplevde vi for eksempel i Sør-Norge i 2017. Selv om avlingene i rekordåret 2018 ble små, var kvaliteten høyere enn året før, som var vått og ga større avlinger. 

Gevinsten av flere varme dager om høsten kan også reduseres når dagene blir kortere og sola forsvinner tidligere på ettermiddagen.  

- Det hjelper ikke at det er varmt hvis det ikke er lyst, sier Hanssen-Bauer.

Om våren er det dessuten lite hjelp i økt temperatur dersom det fortsatt ligger snø på bakken. 

Spiller resten av naturen på lag, kan temperaturen gi oss en lengre periode å dyrke nyttevekster på. Det er det flere enn bøndene som kan dra nytte av. 

Selvdyrking er en trend både for folk med tilgang til jord og for dem som bare har noen potter på en balkong. Ifølge Nationen sier én av tre spurte i en undersøkelse fra HUI Research og Plantasjen at de vil dyrke spiselige planter i år.  

Nykål på Stauslandstunet i 2021. (Foto: Nicolai Prebensen, arkiv)