132 ukrainere på Åros: - Her finner flere av dem ro
Flyktningmottaket på Åros Feriesenter har i dag 132 flyktninger innlosjert, og selv om mottaket har en kapasitet til rundt 200 er det i realiteten fullt.
- Vi har en blanding av små barnefamilier, mor med noen barn, noen større familier hvor både bestemødre og svigermødre har flyktet sammen med sine barn og barnebarn, eller svigerbarn. Når vi i tillegg får inn enslige eldre menn er det jo en selvfølge at vi ikke kan blande gruppene så derfor har vi nå i realiteten fullt belegg, sier Jan Vidar Ødegaard, tidligere seksjonsleder ved utlendingsseksjonen i Agder politidistrikt.
Han er leder av mottaket og har ansvaret for flyktningene den tiden de er på stedet, samt ni ansatte hvor to av disse snakker ukrainsk. Alle er ansatt i Kristiansand kommune som driver mottaket på vegne av UDI.
Separate enheter
- Flyktninger fra samme familie lever separat fra andre og kan bearbeide opplevelsene i fred og ro, og det ryktes blant ukrainske flyktninger i Norge at dette er det fineste mottaket av den grunn. Mange av de som er her har vært gjennom svært alvorlige og traumatiske hendelser, sier han.
Mottaket på Åros ble rigget klart før påske, men de første flyktningene kom først 22. april.
Thon Hotell Parken
- Mange av som er her nå er de som ble hentet av private i busser for en tid tilbake. De fleste har kommet til Kristiansand og bodd på Thon Hotell Parken mens de har blitt registrert hos politiet. Noen få har bodd privat før de kom hit.
- Ukrainerne blir helsescreenet av fylkeshelsetjenesten, blir vaksinert og får den hjelpen de trenger. Det er alltid personell her. Vi er her i to skift, mens et vaktselskap passer på om natten, sier Ødegård videre.
Feriesenteret er et akuttmottak hvor man satser på at flyktningene skal bo i få uker før de får tilbud om bosetting i en kommune. Det er en seks måneders avtale med UDI om drift av mottaket.
Tre uker
- Etter hvert som kartlegging og arbeidet rundt bosetting har kommet godt i gang vil det ta kortere tid før de kan flytte ut av denne innkvarteringen. Hvor mange som vil bosette seg i landet er også umulig å si noe om. Vårt inntrykk er at de aller fleste vil hjem til de som ble igjen. Lysten på å reise tilbake begrunnes også i at de vil være med på gjenoppbyggingen når krigen en gang er over, fortsetter han.
Han berømmer alle de frivillige organisasjonene som har bidratt sterkt i hjelpearbeidet.
- Organisasjoner som Røde Kors, Oasen, Frimat og Åpent Hus har stått på og er en uvurderlig hjelp for oss. De kommer med gaver, mat og arrangerer språkkurs for å nevne noe. Det er flott å se alt som skjer rundt mottaket, og flyktningene viser stor glede over alt dette, midt i sorgen de bærer på, sier han.
Fredag ettermiddag satt Ødegård blant annet og sendte ut informasjon om 17. mai-feiringen i Søgne.
Artikkelen fortsetter under bildet.
- Her på Åros lever de den tiden de er her i separate enheter og finner ro, sier leder for flyktningmottaket på Åros, Jan Vidar Ødegaard. (Foto: Nicolai Prebensen).
Militærparader
- Vi vet jo at i andre land feries nasjonaldagen med militærparader. Som kjent gjør jo Norge ikke det, og vi vil gjerne at flyktningene deltar førstkommende tirsdag. Det er viktig at de lærer mest mulig om vår kultur så fort som mulig, ikke bare nasjonaldagsfeiring, men også alt det andre. Joggesko og turtøy er noe ukjent for de fleste, og vi vil gjerne lære dem litt om den norske tradisjonen om å ta en tur i skog og mark for også på den måten kunne bearbeide noen av de vonde tankene mange går og bærer på, avslutter han.
Jan Vidar Ødegaard er leder for flyktningmottaket på Åros Feriesenter. (Foto: Nicolai Prebensen)
