Endelig kan «Flekkerøyguttene» feire sitt 50-årsjubileum

Publisert

- Vi skulle feiret 50-årsjubileet vårt for to år siden, men pandemien satte en stopper for det. Nå trommer vi sammen til en flott mimre- og sangkveld i Flekkerøy kirke lørdag klokken 18.00, og vi satser på at alle benkeradene fylles opp.
 
Veteraner
N247 møtte nylig veteranene Arne Arnesen, Peder Asbjørn Pedersen og Harald Nilsen nede ved broa som skiller Flekkerøy og den vesle Geiderøya. Alle tre med sangklare stemmer, og klar for en liten prat. Arne var med fra den spede oppstarten i 1970, Peder Asbjørn, som har vært leder av mannskoret siden 2010, kom med et halv år senere, mens Harald kom med i 1972.
Det har vært en heidundrende gøyal og interessant reise i alle disse årene, og de blide mannfolka gleder seg stort til lørdag.
- Det er jo en del mennesker som har fulgt oss i mange år. En god del av dem vil sikkert bli å treffe i kirken. Men for all del, denne sangkvelden er lagt til rette for alle som vil ta turen, sier de tre nærmest i kor.
- Nå har jeg vært leder i de siste 10-12 årene, så nå kan mine to gode venner fortelle hvordan vi har hatt det sammen i alle disse årene, sier en lattermild Peder Asbjørn.
 
Fra starten av
Arne Arnesen tar stafettpinnen fra sjefen på øyas «Bøteri» på strak arm, og begynner sånn cirka fra dag ‘en.
- Vi var vel ni gutter her ute i fra, noen var kamerater fra før av, som ønsket å starte en bønnegruppe. Så ble gjort, og etter hvert ble det også litt sang ut av treffene. Vi bestemte oss for at vi ikke skulle synge på noen som helst møter, så det ble med litt sang på forskjellige institusjoner og sykehjem. 
- Så, en vakker dag fikk en bestyrer på Skjærgårdsheimen «narret» oss med på et møte oppe i Øvrebø. Og han gjorde det i ens ærend; han ønsket å høre oss synge foran et større publikum. Det gjorde vi, og løpet var lagt, sier Arne og ler godt.
Men sangstrupen hos fiskeren fra Skålevig har mer på hjertet.
- Etter hvert ble vi 12-15 gutter, og når den syv uker lange «vekkelsen» var over på øya en dag i 1971, kunne vi telle rundt 30 gutter som var innlemmet i «Flekkerøyguttene». Det var jo en del som ble frelst den gang, sier Arne som også mintes at det «verdenskjente» mannskoret fra øya også har vært oppe i 50 personer.
 
«Ut å fiske»
 «Flekkerøyguttene» har sunget land og strand rundt, samt i både Danmark, Sverige, i Israel og Russland. De har også spilt inn kassetter, og Flekkerøy-hymnen, eller øyas nasjonalsang «Ut å fiske» er like kjent som guttene sjøl er det nesten hvor hen de måtte ferdes.
Arne nynner litt på refrenget;
«Ut å fiske, ut å fiske for min Mester. Ut å fiske i all slags vær, jeg kan ikke ligge still, garnet mitt jeg kaste vil, fange mange fisker til min Herre kjær».
- Sangen æ jo fin, da. Veldig mange tilhørere ber om nettopp den når vi er rundt og spiller og synger. Da traller vi selvfølgelig i gang, sier Arne Arnesen og ler og smiler like mye som i starten av praten.
Han gleder seg til jubileet lørdag.
- Blir jo litt spesielt dette når jeg har vært med helt siden oppstarten.
 
Artikkelen fortsetter under bildet.
Flekkerøyguttene anno 2022. (Foto: Lorentz Kjenes).
Til Danmark
Da N247 traff Harald Nilsen nede i skibbua i Paulen torsdag formiddag, stod bordet dekket. Den trivelige og årelange morrasvømmeren nede i Aquarama fyller nemlig 75 år denne dagen som viser 16. juni på kalenderen.
- Gratuler så mye med dagen, Harald. Det er jo et aldri så lite «halvt» jubileum dette også?
- Jo, takker så mye. Joda, nå blir det litt besøk her i dag, å så blir det nok skikkelig gøy i kirken til lørdag. Jeg har fått en rolle under jubileet, og holder på å «tygge» litt på den her å nå, sier Harald.
Han har funnet seg sin plass i sola ute på terrassen, og smiler.
- At «Flekkerøyguttene» har holdt på i 50, eller det blir jo 52 år nå, og fortsatt er «on track», det er kort og godt av «Guds nåde og til Guds ære». Vi har vært en utrolig flott gjeng med gutter gjennom alle disse årene. Det ble mye sang og spill rundt omkring, også utenfor landsdelens grenser. Og den aller første gang vi dro ut av landet, minnes jeg godt. Det ble Danmark, og øya Mors i Limfjorden. Ei dansk «pige» hadde hørt noen melodier fra nettopp kassetten «Ut å fiske». Den gjorde tydeligvis underverker. For vi ble i hvert fall buden hjerteligst ned på dansk vis, å det ble en uforglemmelig helg der nede med både båt og buss og guttenes aller første felles overnattingstur.
 
Finnmark
 Bursdagsbarnet fortsetter, minnene etter alle disse tiårene med øyas store mannskor sitter som klistret.
- Siden har vi hatt utallige turer til Danmark. Der nede har vertene stått med åpne armer når vi ankommer. Det er slike ting du husker ekstra godt. I tillegg husker jeg turene til Kolahalvøya i Russland, svippturen til vestkysten av Sverige og ikke minst til Israel. Men, vi har også reist langt her hjemme. De mange turene opp til store Finnmark sitter ennå godt i hukommelsen. Første gang var i 1980. Vi var langt inne på vidda blant det samiske folket, og i forkant hadde vi fått litt lærdom i samisk språk og sang. Det var en flott opplevelse. Den gang besøkte vi kulturhuset i Tana, der fartsfantomet Martin Schanche har sin store premiesamling. Det var stappfullt av folk, og det ble både sang og vitnesbyrd. Vi sang evangeliet rett inn i folks hjerter. Også til de som ikke er benkeslitere i kristne sammenhenhenger. For en tur det ble, sier Harald, som forteller videre at den siste turen til Finnmark var i 2019.
 
Evangeliesenteret
Men det er ikke bare sang og spill «Flekkerøyguttene» er viden kjent for. De har gitt mange hjelpende hender rundt forbi, og de fleste av dem har hatt fingrene borte i de gode gamle «Skalldyrtreffene» ute på Geiderøya hvor gjerne over tusen gjester koste seg på en lang lørdag med havets delikatesser ute på bryggekanten ved «Bøderiet».
- Peder Asbjørn var jo primus motor for oss her. Treffene varte vel i rundt 20 år. Har mange gode minner derfra, sier Harald Nilsen, som ikke kan unnvære å prate litt om treffene med folkene fra Evangeliesenteret.
- Det varte fra 2012 til 2018. Det var sang utenfor butikken i rundkjøringa. Det var bespisning i kirka og på bedehuset, og det var sang og spill, og taler og vitnesbyrd oppe i Flekkerøyhallen. Og det som varmet mest, var å se alle disse menneskene som hadde fått livet sitt på rett kjøl igjen etter å ha slitt i veldig mange år. Det sitter ennå godt i hukommelsen, og varmer like mye ennå, sier Harald Nilsen til N247 litt utpå selveste bursdagen torsdag.
Lørdag klokken 18.00 er det klart for en ny, og sikkert begivenhetsrik kveld i det hvite høye bygget nede ved øyas eneste rundkjøring.
Sist oppdatert 17.06.2022 klokken 14:20 av Nicolai Prebensen
F.v. Peder Asbjørn Pedersen, Harald Nilsen og Arne Arnesen Her er de tre samlet foran Skagerak Trål og Notbøteri ute på Geiderøya hvor Peder Asbjørn er eier sammen med sønnen Lennart (Foto: Arild Hansen)
Powered by Labrador CMS