- Se mot sør

Ungdom, pågangsmot, iver og optimisme er ord som preger fiskerne lengst sør. De går mot strømmen og satser på et liv på havet. Gladhistoriene står i kø.

Optimismen blomstrer lengst sør i Norge. I lille Søgne utenfor Kristiansand har det vokst frem et spennende og ungt fiskerimiljø. Det samme har skjedd litt lenger vest, i distriktet rundt Lindesnes og Mandal.

Plutselig og nesten ut av ingenting har det kommet nye og veldig unge fiskere i på Sørlandet. De kjøper både brukte og nye båter, de ansetter lokale folk og optimismen er stor.

Nå kan Søgne kommune skilte med en splittet ny fiskebåt, den første på 25 år. De fortjener gratulasjoner. Det er den andre nykjøpte båten på bare noen måneder. I vinter tok en 24-årig ung fisker over en eldre båt, som han skal skape seg et levebrød av. Da hadde han allerede lang erfaring fra andre fartøy. Forrige uke kom så «Tempo» hjem, også den klar for rekefisket i Skagerrak.

I dag er det registrert 35 fiskefartøy i Søgne og legger man for eksempel fiskebåtene «Tempo», «Bris»,«Lillevig», «Sille Marie», «Hunter», «Hellevig» «Sjeik», «Pilot» etter hverandre har kommunen i alt 500 meter med båter. Ikke verst for en kommune ned 10.800 innbyggere. Søgne er for lengst blitt den største fiskerikommunen mellom svenskegrensen og Egersund. I 2013 var det registrert 38 fiskere i kommunen og 17 av dem var under 40 år. Forgubbing er ikke et stort tema, med andre ord.

Totalt var det i Vest-Agder i 2013 213 registrerte fiskere, fem færre enn i 2012, men to flere enn i 2011. Det har vært stabilt rundt 215 fiskere i Vest-Agder siden 2007.

Ungt pågangsmot preger også flere andre steder på den bløde sørlandskyst. Litt lenger vest, i Lindnesnes-området, er det også ungdom som preger fiskerisatsingen. På «Lillejenta» og «Nesebuen» er det flere fiskere som trekker aldersnittet ned. På Sørlandet går man altså mot strømmen, og i Vest-Agder har endel fiskere gått fra å satse på mindre båter til å kjøpe større. Utviklingen er uhyre positiv, og sender også signaler til andre unge som ser for seg en fremtid i yrket.

Eksempelvis fikk «Tempo»-rederen i vinter 14 søknader til to jobber. Rederen valgte lokalt, fordi han mener det er viktig å ta med lokale folk på fiskebåtene, slik at de ser det er mulig å leve av fiske. Det gjør dem optimistiske og de tør å satse videre på egne bein, mener han. Denne holdningen viser at de lokale rederne har skjønt hva som er viktig for å skape vekst.

Svært mange av fiskerne på Sørlandet lever av rekefiske, og ifølge fiskerne er det for tiden godt med reker i havet, noe vi ikke skulle tro dersom vi bare hørte på WWF. Miljøorganisasjonens dommedagsprofeti virker å ha lite med virkeligheten å gjøre. Hittil i år er det nemlig fanget 30 prosent mer reker enn i fjor, og ifølge fiskerne viser rekefangstene at det virkelig går mot lysere tider.

Optimismen og utviklingen sør i Norge kan gjøre enhver fiskeriinteressert glad, og selv om de ikke bruker de største ordene om egen hverdagen, så viser trenden at de har knekt rekrutteringsformelen. Se mot sør burde snart bli et uttrykk flere begynte å bruke.

Sist oppdatert 14.07.2014 klokken 17.31 av Nicolai Prebensen

Carl Aamodt og flere andre lokale fiskere har satset stor på yrket de siste årene og redaktøren av Fiskaren skryter uhemmet av satsingen her sør. (Foto: Arkiv, Nicolai Prebensen)

Morten Foss er en av flere unge fiskere som har satset stort på fiskeryrket de siste årene. Han kjøpte VA Pilot tidligere i år. (Foto: Arkiv, Nicolai Prebensen)