Bruker du bilder ulovlig?

Det er akkurat det samme som skjer når du lagrer bilder fra nettet og legger dem ut på eget nettsted. Med mindre du «deler».

Vi skal ikke trette leserne med lange lovformuleringer om dette temaet og vil kun klarlegge på enkelt norsk at den type handlinger er rent tyveri og er straffbart. Dersom eieren av åndsverket (opphavsperson) finner ut at du har publisert et av hans eller hennes bilder, risikerer du store regninger i postkassa. 

Alle bilder på Internett er åndsverk med mindre det står at bildet kan benyttes fritt. Har man et ønske om å bruke et bilde man finner på nettet for publisering på andre medier, må man kontakte fotografen eller selskapet som eier rettighetene til bildet og inngå en avtale om publisering. 

Vi skal ikke gå så mye inn på bildebyråer og deres måte å selge bilder på, men kan som eksempel nevne at  27 år i VG har resultert i innlevering av tusenvis av bilder til avisen. Disse er fortsatt underlagt kopirettigheter, og kommer til å være det i mange år fremover. 

Fem år etter avsluttet arbeidsforhold til  mediebedriften mottas månedlig oppgjør for bilder som er tatt, og som VG og NTBs eget bildebyrå har videresolgt..

«Stjeler» du et bilde fra noen, kan vedkommende sende regning til deg, og beløpet er i utgangspunktet valgfritt. Det finnes satser for «tyverier» av åndsverk, men i utgangspunktet er det helt opp til innehaveren av bildet hva han mener dette er verdt.

Blir ikke tatt
Det finnes utallige eksempler på private og forretningsdrivende som sitter på nett og ukritisk henter bilder til egen hjemmeside. Som regel blir ikke bildene kreditert innehaver. Det betyr at navn på innehaver av bildet ikke står i billedteksten. Med andre ord utgir hjemmesideinnehaveren seg som fotograf og eier av bildet. Det samme gjelder også «Klipp og lim» av tekst fra nettet eller andre medier.

N247 kjenner flere saker hvor selskaper eller privatpersoner som «stjeler bilder» har fått regninger på flere hundre tusen kroner for ulovlig bruk av enkelt- eller seriebilder. Flere av sakene har havnet i retten. «Tyvene» har ikke hatt sjanse, selv om de har handlet i god tro.

Det som ligger på internett er ikke fritt vilt. Etthvert bilde som ligger der ute har en beskyttelse, bortsett fra de som legges på sosiale medier - men som sagt - det gjelder kun delinger. Tar du sjansen på å publisere bilder du har funnet på nettet?

Hvorfor skriver jeg denne saken på N247?

Jo, fordi jeg gjennom N247s korte historie har opplevd en mengde «tyverier» og disse kunne ha tilført både redaktøren selv og mediebedriften en masse penger hvis vi hadde fått oppgjør for disse. Vi har til nå latt dette passere, men vi har gjort det til en vane å gjøre «kjeltringene» oppmerksom på forholdene. N247s bilder er faktisk åndsverk, selv om de ligger på Internett. Det er mennesker som leverer disse bildene til dere som lesere, og på N247 er dette helt gratis. Gjør du en jobb og andre tar kreditten, er det ikke sikker du heller ville likt det.

N247 er ikke vanskelig og de aller fleste skal selvfølgelig få lov til å bruke våre bilder og artikler så lenge det dreier seg om veldedige og mellommenneskelige saker. MEN spør først, og skriv hvor bildet eller teksten kommer fra. 

Illustrasjonene til denne artikkelen er en sak som er en uke gammel. En politisk organisasjon fronter en god sak og bruker bilder på Facebook for å fremme saken. De har ikke spurt om lov. Vi tok kontakt og svaret var: - men det lå jo på internett. 

Etter at jeg hadde forklart forholdet ble vi umiddelbart enige om at alt var i orden og kreditering skulle fikses. En uke senere er ikke dette gjort.. 

Det samme gjelder mange næringsdrivende i Søgne. Vi finner til stadighet bilder på finn.no, under boligannonser som har sitt utspring fra N247 eller fra andre fotojobber som er gjort på oppdrag. Selskapene er kontaktet, men gjør de noe med det?

Det finnes i dag flere selskaper som nå spesialiserer seg på å oppdage «bildetyverier» fra nettet. Et av selskapene som aktivt søker opp og sender faktura på vegne av sine klienter er Getty Images. Dersom Getty finner ut at klientenes bilder er lagt ut av andre på nett uten lisens, får eieren av nettsiden automatisk et krav om å fjerne bildet, samt en faktura på flere tusen kroner. Denne fakturaen må betales uavhengig av om bildet fjernes eller ikke, og uavhengig av om du var i god tro. Den som publiserer bildet er faktisk også juridisk ansvarlig for bruken av det selv om han har fått bildet eller kjøpt fra tredjepart.

Selv om du har betalt fakturaen fra Getty, må du slette bildet. Fakturaen gjelder ulovlig bruk av bildet, men ingen rett til å bruke det i fremtiden. Ønsker du å fortsette å bruke bildet må du derfor i tillegg kjøpe en gyldig lisens for bruken. 

Størrelsen på fakturakravet fra Getty avhenger av hvordan bildet er brukt (for eksempel hva slags type nettside, plassering av bildet og antall ganger bildet er brukt).

Måten Getty finner stjålne bilder på, er ved bruk av en teknologi som heter "Reverse Image Search". Gettys søkemotorer finner bildene selv om de er beskjært, snudd, endret i farge og kontrast eller på andre måter manipulert.

Det finnes også gode søkemotorer for "Reverse Image Search" på nettet, hvor du selv kan sjekke om dine bilder er stjålet og publisert av andre. Den mest populære tjenesten heter TinEye. I skrivende stund har TinEye nesten 6,5 milliarder bilder i sin database.

Sist oppdatert 04.10.2014 klokken 21.49 av Jon Aamodt

Dette er originalen. Liten tvil om at dette er et bilde som tilhører andre enn organisasjonen som har brukt bildet til egen promotering, (Foto: Arkiv, Nicolai Prebensen)