Vi kaster et halvt tonn søppel hver

Publisert

Det kastes mye på gjenvinningsstasjonen på Mjåvann. Alt fra trevirke og farlig avfall til haugevis med papir, men også julepresanger og gaver til brudeparet som ikke en gang er pakket opp. 
Avfallsmengden Ola og Kari kaster vokser. På 25 år er avfallsmengden tredoblet. I fjor kastet hver av oss 546 kilo med avfall. Det gledelige fra et miljøperspektiv, er at mer og mer kastes riktig, og at det meste kommer til nytte på en eller annen måte. Mesteparten blir faktisk gjenvunnet, utnyttet og brukt om igjen.

Blant de beste i landet
- Innbyggerne i distriktet vi betjener ligger helt i sorteringstoppen i Norge. Hver innbygger her sør kvitter seg i snitt med hundre kilo mer avfall enn resten av landet, avfall som samles inn, sorteres, gjenvinnes og brukes på nytt. Dermed blir det også en stor utnyttelse av avfallet vårt. For avfallet er en ressurs. Faktum er at avfallsbransjen er verdens femte største bransje. Det sier litt om hvilken ressurs det ligger i hva vi kaster fra oss, sier Lars Pedersen, kommunikasjonsansvarlig ved Avfall Sør Husholdning.
Stor trafikk
Tar man seg en tur til gjenvinningsstasjonene på Mjåvann industriområde på nærmest hvilken som helst slags dag, skal man ikke stå lenge før man har sett et anselig antall biler inne på anlegget. Håndverkere kommer med materialer og annet avfall fra en eller en annen byggeplass. Privathusholdningene er godt representert. Det kan være familien som har ryddet i kjelleren eller garasjen, eller de som har fått nok av overfylte skuffer og skap og tar en skikkelig opprydning hjemme.
Men det er også mye som blir kastet i containerne som det er grunn til stusse over. Etter jul er eksemplene mange på at både unge og eldre kaster julepakker som ikke en gang er blitt pakket ut, og det skjer både titt og ofte at unge par som har giftet seg tar turen innom avfallsmottaket for å kaste gaver de ikke vil ha.
- Dette skjedde oftere før enn nå, sier Pedersen.
Svært mye gjenvinnes
Mye er blitt gjort for å legge godt til rette for det økende antallet privat og bedrifter som ønsker å kildesortere avfallet. I dag er det 60 ulike returpunkter i regionen, og fire gjenvinningsstasjoner: Støleheia, Mjåvann, Sørlandsparken og Høllen Vest. Mengden avfall som leveres inn til disse er klart økende.

De 117.277 innbyggerne som Avfall Sør betjener, produserte til sammen 132.322 tonn søppel i 2013, og altså noe mindre i 2014. Det er alt i alt satt ut 31.452 grå, brune og grønne avfallsdunker. Disse blir tømt 1 691.506 ganger i året! Over halvparten av husholdningsavfallet leveres til gjenvinningsstasjonene eller returpunktene, og tallet er økende.

Lars Pedersen har ofte hørt påstanden om at «det er ikke noen vits i å sortere avfall, for det går rett i forbrenningsanlegget på Langemyr likevel».

Myte
- Det er i sannhet en myte, sier han. Tallene fra Avfall Sør viser at av all plastemballasjen som blir innsamlet blir omtrent 70 prosent materialgjenvunnet, det resterende blir energigjenvunnet. Det er også høy materialgjenvinning av glass- og metallemballasje. Alt elektroavfall samles sammen og plukkes fra hverandre. Edelt metall fra lamper, PC`er og andre elektroniske komponenter fjernes og selges. Farlig avfall som for eksempel oljer, batterier og maling blir miljøsortert og mye blir brukt på nytt. 
God økonomi i å gjenvinne
- Jo mer som kan gjenvinnes og brukes om igjen, jo bedre er det både for miljøet og for økonomien. Noen avfallstyper får vi betalt for som for eksempel metaller. Jo større mengde, jo mer får vi betalt.

Restavfall kjøres til anlegget på Langemyr for energigjenvinning. Der produseres det strøm og varmen som brukes til å varme opp næringsbygg og leiligheter. Når denne utbyggingen er ferdig gjennomført, vil 20.000 husstander få den energien man måtte trenge fra dette anlegget, sier Pedersen videre.

Slurv
- Men det slurves også, i noen sammenhenger ganske så mye faktisk. Returpunktene på Meny ved Langenesveien, ved Rema 1000 i Voiebyen, ved Trekanten og Industrigata på Lund er de verste i så måte. Her må vi gjøre noe. Alternativet er å erstatte disse med nye returpunkter plassert nærmere boligområdene. Det kan ha en forebyggende effekt i seg selv, sier Pedersen.

- Vi har en stor utfordring ved at restavfall og annet usortert avfall settes ved siden av containerne. Vi finner ofte både vaskemaskiner, hagemøbler og andre større gjenstander som er hensatt ved disse returpunktene. Det hele er med på å forsøple området, avslutter Pedersen.
Sist oppdatert 25.02.2015 klokken 18.40 av Nicolai Prebensen
Det leveres inn betydelige mengder varmepumper, kjøleskap, komfyrer og vaskemaskiner. (Foto: Ivar Eidsaa)
Batterier, sikringer, mobiltelefoner og verktøy er noen eksempler på hva som kan gjenvinnes. (Foto: Ivar Eidsaa)
Powered by Labrador CMS