Fortsatt nedgang for papiravisene

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) la tirsdag morgen frem ferske lesertall for norske aviser. Tallene viser at det blir stadig færre som leser papiraviser, mens det er en økning i antall lesere på digitale plattformer. I gjennomsnitt er nedgangen i antall lesere av papiraviser i Norge på hele 10,4 prosent det siste året. Internett er nå den viktigste kilden til informasjon for de fleste av oss.

Den mest leste papiravisen i landet er Aftenposten, som ifølge undersøkelsen har 576.000 lesere. Dette er likevel en tilbakegang på 82.000. VGs papirutgave har til sammenligning 483.000 lesere, noe som er en nedgang på hele 148.000.

Dagbladet har 297.000 lesere, en tilbakegang på 22.000 lesere.

VG Nett er landets største nettavis med 1.964.000 lesere, noe som er en liten tilbakegang på 28.000. VG Mobil øker derimot med 138.000 lesere til 1.221.000. Tilsvarende har nettutgaven til Dagbladet en tilbakegang på 37.000 lesere til 1.240.000. Dagbladets mobilutgave øker samtidig med 66.000 til 658.000.

Også Aftenposten ser samme utviklingen på digitale plattformer. Antall lesere på den vanlige nettutgaven går tilbake med 34.000 lesere til 778.000, mens mobil øker med 39.000 til 382.000.

Opplagstallene som ble presentert av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) viser en tilbakegang for Søgne og Songdalen Budstikke. Papiravisens lesertall gikk fra 10.000 til 9.000 (tallene presenteres i hele tusen og er derfor ikke helt nøyaktige), mens nettavisen har 2.000 lesere. I følge den samme undersøkelsen hadde Budstikka et beregnet totalopplag for nett og mobil på 10.000 lesere, noe som betyr at det reelle tallet for henholdsvis papir og nett er noe lavere.

I følge tallene som ble publisert tirsdag hadde Budstikkas papirutgave et opplag på 3.012 ved årsskiftet, en nedgang fra 3.306 i 2013. Det utgjør en nedgang på hele 9,76 prosent.

Fædrelandsvennen har også hatt en dramatisk nedgang i lesertallene på papir i samme periode. Ved målingen i januar 2014 hadde avisen 91.000 lesere, men ved målingen ett år senere er antallet sunket til 81.000. Dette er en tilbakegang på 10.000 lesere. Opplaget gikk i samme periode ned fra 34.845 til 34.065. På nett går det imidlertid riktig vei for Fædrelandsvennen. Her er de registrert med en økning i antall lesere på nettutgaven fra 59.000 til 61.000 i samme periode, og antallet lesere på mobil har økt fra 21.000 til 28.000.

Tallene fra MBL viser at de fleste avisene er godt i gang med overgangen fra papir til digitale plattformer. Trenden med stadig synkende lesertall på papir og økning på digitale plattformer fører til en endring i forretningsmodellene til mediehusene og avisene. De fleste avisene ser ut til å ha klart denne overgangen relativt godt. De ferske opplagstallene viser også at publikum til dels er villige til å betale for redaksjonelt innhold på nett og mobil.

I dag bruker ni av ti nordmenn internett. På internett spres informasjonen raskere, noe som gjør stoffet langt mer aktuelt. På nettet er det også mulig for leserne å ytre sine egne meninger i kommentarfeltene, og diskutere innholdet i artiklene med andre lesere.

Vi nordmenn i gjennomsnitt fem ganger så mye tid på internett som vi bruker på å lese papiraviser. I tillegg til at færre av oss leser papiraviser, bruker vi også stadig mindre tid på avisene hver dag. I følge Kommunal Rapport er andelen papiravislesere over 80 år nå større enn andelen lesere under 30 år, noe som er spesielt oppsiktsvekkende når man tar med i betraktningen at de over 80 utgjør bare 4,5 prosent av befolkningen, mens nesten 40 prosent er under 30 år.

Med stadig synkende lesertall, samtidig som gjennomsnittsalderen til leserne av papiraviser øker, får annonsørene stadig mindre igjen for annonsekronene i papiravisene. Papirannonser har også mindre effekt siden den vises bare en gang. Innholdet i papiravisen endrer seg ikke, naturlig nok, dermed har leseren ingen grunn til å lese avisen flere ganger. Samtidig er plassen begrenset. På nett vises annonsen gjerne flere ganger, og brukeren kan klikke på annonsen og dermed bli sendt videre til en side med mer utfyllende informasjon.

 

De store bedriftene med egen markedsavdeling, og som gjerne støtter seg til markedsanalyser og brukerundersøkelser når de velger kanal for markedsføring, bruker i stadig mindre grad papiraviser for å spre sine annonsebudskap. I stedet flyttes annonsekronene til nettaviser og sosiale medier. Papiravisenes annonsører består nå primært av mindre aktører som gjerne velger medie av gammel vane. Ofte er de ikke klar over at målgruppen ikke lenger leser papiravisene.

 

Tall fra Mediebyråforeningen viser at reklameinntektene til de riksdekkende papiravisene falt fra 573 til 369 millioner kroner i 2014, noe som tilsvarer et fall på hele 36 prosent. I samme perioden økte annonseinntektene på nettutgavene med 30 prosent. Det er journalisten.no som melder dette. 

Sist oppdatert 03.03.2015 klokken 16.11 av Endre Ottem