Usikkert om sommerværet

- Det er svært vanskelig å si noe sikkert om hvordan sommerværet vil bli. Det vi vet, er at de kystnære områdene har det beste sommerværet i Norge. Det sier værstatistiker Bernt Lie.

I en årrekke har Bernt Lie blitt kontaktet av media landet over som har ønsket å få vite mer om de værprognosene som Lie utarbeider. I følge Lie blir imidlertid været mer og mer vanskelig å si noe sikkert om.

- Værprognosene varierer. Det sier litt om hvor vanskelig det er at da NRK i dagen før 17. mai opererte med grafikk for å si noe om sannsynligheten for regn eller sol i fire av de største byene i Norge, var det store forandringer fra dag til dag. Å komme med en værprognose for sommeren, er vanskelig. Det blir nærmest som å kaste terning, fremholder Lie.

Det som imidlertid han kan si noe om, er at de atmosfæriske forholdene er under kraftig endring. 

- Det vi vet, er at nedbørsmengden over Sørlandet er tilnærmet konstant. Men når det først regner, så regner det mer på en dag enn det som var tilfellet tidligere. Fordelingen av korttidsnedbøren endres. Det kan regne mye på to timer, tilsvarende det som kanskje kom over et par-tre-fire dager tidligere. Når det er sagt, medfører endringen i kortidsnedbøren til at dagene med sol blir flere og lengre, forklarer han.

Han viser i så måte til hva som ofte kan skje om vinteren. På en eneste vinterdag kan det komme enorme mengder snø, snø som gjerne kan bli liggende vinteren igjennom. 

- Sørlandet er en landsdel hvor det er vanskelig å si noe sikkert om været. Over Sørlandet er trykkforskjellen mellom lavtrykk og høytrykk på 15-20 hektopascal over korte avstander. Dette er en trykkforskjell innbyggerne merker, med at det kan være vinterstorm i Kristiansand, men penere vær i Mandal, sier han.

- Det vi har statistisk grunnlag for å si, er at langs sørlandskysten har vi det beste sommerværet i Norge. Det er mange års statistikk som ligger bak når vi kan konkludere med at Sørlandet har flere pen- og klarværsdager og færre overskyede dager enn andre plasser i landet. De dagene det regner, kan det regne mer på Sørlandet enn andre plasser hvor det er værstasjoner som måler nedbørsmengden. Korttidsnedbøren har økt betydelig de siste 30 årene, sier han.

- Dette er et ledd i klimaforandringene vi nå skjer. Norgesrekorden som ble Sørlandet til del med høye temperaturer i mars, er en del av det moderne været. Vi ser også at vi en to-tre ganger i løpet av året kan få tidlige høststormer. Slik var det ikke for 10-15 år siden. Storm og høy sjøgang sommerstid er et nytt fenomen værmessig ved kysten, sier han.

Han viser også til at vekstsesongen for planter og trær er blitt kraftig forlenget de siste 20-25 årene. 

- Å få så høye temperaturer som tilfellet var i mars, er uvanlig. Da var det sommervær, ettersom det er sommervær når middeltemperaturen overstiger 10 grader, og for vekstsesongens del når temperaturen er fem grader eller høyere. Når markjordbærene blomstrer i begynnelsen av mai, at bjørka blomstrer tidligere enn før, så er også dette nye fenomener i naturen. Det å se tårnsvalene 28. april slik tilfellet var i 2010, er også et uttrykk for dette, utdyper han.

- Natur og fugler – og fauna, innretter seg på en annen måte nå enn for 20 år siden, fremholder Lie.

- Været blir varmere, villere og våtere. Været blir på alle måter mer forsterket nå hva vind, nedbør og forskjeller angår enn før. Nedbørsmengden i perioden 1985-2014 er noenlunde lik for Sørlandets del sammenlignet med «normalperioden» 1961-1990. Men når det først regner, kommer det mer nedbør. Dager med sol og varme blir flere og lengre, sier han.

Han forklarer dette med at det skjer mye i atmosfæren, 20-40 kilometer over bakkenivå.

- Den industrielle revolusjon og senere vår måte å leve på med bruk av fossilt brensel har påvirket de atmosfæriske forholdene. I tillegg har vi fått vulkanutbrudd med store mengder aske og støv som kastes ut i atmosfæren som resultat. Dette støvet kan stige til opptil 35 kilometer over jordoverflaten og kan sveve jorden rundt i en to-tre år før støvet er blitt så fortynnet at det ikke har noen sperrefunksjon lenger for solen.  Når vi likevel opplever at været blir varmere, villere og våtere, sier det sitt om hvor forsterket de klimamessige endringene er, sier han.

Et annet viktig poeng for Lie, er at vi bor i et land med store værforandringer, ikke bare fra nord til sør, men også innen forholdsvis små geografiske områder.

- At det skal være så mye snø i fjellet som tilfellet er nå, samtidig som det har vært en tilnærmet snøfri vinter ved kysten, er et uttrykk for dette, sier Lie, og trekker frem et solid poeng for å illustrere at Norge er et land med store værforandringer. Den 31. august 1885 var det 6,6 varmegrader i Bergen. Samme dag var det hele 51,3 kuldegrader i Karasjok.

- En temperaturforskjell på 57,9 grader på en og samme dag er rekord i Norge, men sier likevel litt om hvor store værforandringene er, sier Bernt Lie.

- Det er svært vanskelig å si noe sikkert om hvordan sommerværet vil bli. Det vi vet, er at de kystnære områdene har det beste sommerværet i Norge, sier værstatistiker, Bernt Lie. (Foto: Ivar Eidsaa)