- Bygger spiskammer for viltet

Publisert

Fredag var elever og lærere i 3. klasse naturbruk ved Søgne videregående skole i full gang med å bygge noe som for en ufaglært ser ut som en vei inne på ei myr i skolens skoger.


- Her bygger vi en viltåker, sier lærer Terje Abusland til N247.
For våt
- Denne myra er for våt til å dyrke noe på, så vi har to valg. Bruke mye penger på grøfting eller gjøre det vi gjør i dag. I en bred «gate» legger vi først på skjellsand og kunstgjødsel, slår etterpå for hånd, freser så med traktor og sår med en viltfrøblanding til slutt. Dette vil resultere i en vekst som viltet i skogene setter stor pris på. I etterkant kan vi jakte, enten med våpen eller fotoapparat.
- Dette er praktisk arbeid for elevene på lik linje med andre tiltak som vi driver med på skolen. Vi har for eksempel drevet prøvefiske med garn tidligere, sier Abusland.
- Neste skoleår lager vi nok en ny «gate» ved siden av denne og om noen få år er hele myra forvandlet til et spisskammer for viltet. Spesielt rådyr er svært glad i de vekstene som etterhvert vokser opp. I etterkant kan denne myra brukes til blant annet praktisk jakt for de som tar jegerprøven, fortsetter han.
- Legger dere ikke opp til snikjakt ved å lokke vilt til myra?
- Dette er nok ikke den eneste viltåkeren i bygda, svarer Abusland.
På den nylagte «gaten» går et titalls elever samt to lærere og rydder, raker og fjerner større stein fra viltåkeren. En traktor med fres bakpå harver opp jorden. Bak der igjen går elevene Ulrik Pedersen og Camilla Puntervoll og og sår viltfrøblandingen. 
- Dere får jo ikke se resultatet av dette arbeidet, skoleåret er jo snart over?

- Nei, men vi får helt sikker lov til å komme på besøk senere, sier elevene.

Kjempegøy
På traktoren sitter Bettina Ravnevann Lundal, mens Guro Aasbø delvis sitter på og delvis går ved siden av traktoren for å rydde stein som fresen drar opp fra myrjorda.
- Dette er kjempegøy, sier de to. På denne måten er vi på vårt vis med på å ta vare på maten, og så er denne prosessen helt økologisk. Det er viktig, sier de to elevene.
- Nødvendighet
- Økologisk mat blir en nødvendighet etterhvert. Jeg er svært opptatt av at vi må bli veldig mye flinkere til å produsere vår egen mat, sier Bettina som neste skoleår vil på folkehøyskole. 
Hun vil gjerne leve av å drive økologisk landbruk, mens klassevenninnen Guro neste år vil inn i forsvaret.
Men, det setter ikke en stopper for at jeg gjerne kan ha en liten økologisk hage ett eller et annet sted, sier hun.
På spørsmål om hva de mener om forslagene om starte med «urbant jordbruk» svarer de:
- Dette er vel og bra men vi kan ikke leve av det som vokser i potteplanter. Norge må ha et godt utviklet landbruk hvor vi produserer vår egen mat. Dette gjelder både grønt og ikke minst stordyrhold. Men det er jo et artig tillegg, avslutter de.
Fakta: 
Om naturbruk skriver skolen på egne hjemmesider:
"Naturbruk gir elevene muligheten til å velge en annerledes skolehverdag. Elevene er mye ute, jobber mye praktisk og knytter teori og praksis sammen. I løpet av tre år på Søgne videregående skole lærer elevene om friluftsliv, natur, dyreliv og økologi. Det oppnås generell studiekompetanse etter tre år eller får en fagutdannelse etter 2 år på skole og 2 år i lære.

Søgne videregående skole disponerer 2000 mål utmark og har jaktrettigheter for elg, rådyr og småvilt. Skolen har motorbåt, kanoer, utstyr for fjellklatring, lavvoer og annet turutstyr".
Sist oppdatert 01.05.2016 klokken 20:11 av Nicolai Prebensen
Lærer Terje Abusland og Guro Aasbø rydder stein mens bettina Ravnevann Lundal styrer fresen fra traktoren. (Foto: Nicolai Prebensen)
Hektisk aktivitet på myra inne skolens skoger fredag ettermiddag. (Foto: Nicolai Prebensen)
Powered by Labrador CMS