- Jeg er glad i bygdene.

Jeg er glad i bygdene, både i Songdalen og i Søgne. I 24 år bodde jeg i Søgne, og har nå bodd 14 år i Songdalen. Slik som kommunene er idag så er de et resultat av forrige gang kommunene gikk gjennom en stor reform, i 1965. Songdalen mest, da det var kommunene Greipstad og Finsland som ble slått sammen med litt av gamle Hægeland kommune, og en helt ny kommune ble laget. Søgne ble i 1965 større, da Brunvatnebygda og mitt hjemsted Ramsland ble overflytta fra gamle Øyslebø kommune til den gang Nye Søgne.

Det er ikke mange som angrer på dette idag. 

Norge er i utvikling, grensene er ikke så klare som før. Veldig mange av oss bor og jobber ikke i den samme kommunen. Ikke engang lege og tannlege har vi nødvendigvis i samme bygd. Ukehandelen gjøres like ofte på Sørlandssenteret som på Tangvall og Brennåsen.

Noen kritikere sier at vi ikke kan bestemme oss for hvilke alternativer som er best før vi vet hvilke oppgaver kommunene skal få i framtida. Det mener jeg er feil og ikke viktig. Dette fordi vi vet at oppgavene kommer uansett. I 1965 hadde kommunene ansvaret for grunnskole, sosialvesen, skatteinnkreving og enkelte planoppgaver. Idag er oppgavene til kommunene mangedoblet, og nye oppgaver kommer jevnt og trutt, men kommunegrensene er de samme.

Vi har jo allerede sett at barnevernstjenesten ble for liten, både når Songdalen hadde den alene og når det var et samarbeid med Søgne. Det endte med at det ble et interkommunalt samarbeid mellom kommunene i K5, og Norges største barnevernssamarbeid, dette for å gi en best mulig tjeneste til de som trenger det.

Og samarbeidene er mange, I Songdalen har vi mange gode tjenester, men vi må innse at mange av disse er konsekvenser av samarbeidsavtaler med andre kommuner. 

Trykket på tjenestene er i dag stort, ansatte gir utrykk for stor(e) arbeidsbelastning(er), både i skole, barnehage og i Helse og omsorg. Vi kan ikke drive en kommune på grensen av uforsvarlighet i lengden. Dette går utover både trivsel og helse og konsekvensen blir at det blir langt flere sykemeldinger som kommer.

Mindre enheter er mer sårbare, det er små marginer når noen er syke eller skal ha ferier. For jobben må jo gjøres uansett.

Kommunenes nye inntektssystem prates det om, Songdalen skal få mindre overføringer fra staten, men det er jo så lite, kun et par millioner. Det klarer vi fint sier skeptikerne til K5. Men her må vi tenke på at vi idag har et stort samarbeid med våre nabokommuner gjennom Knutepunkt Sør. De kommunene som velger å stå alene i denne reformen vil miste mye av samarbeidet med nabokommunene. Rundt 120 avtaler kan forsvinne for Songdalen sin del. Kristiansand alene betaler 65 % av alle utgifter til avtalene i Knutepunktet, i tillegg til all administrasjonsarbeidet. 

De seks andre kommunene deler på de siste 35 %. Mange av disse oppgavene må Songdalen gjøre alene vis vi velger å stå alene. Skulle Songdalen stå alene uten disse avtalene vil beløpene for å kunne gi gode tjenester til innbyggerne bli betydelige. Og med budsjetter de siste årene som er beregnet til å gå i null, så er der verken midler og miste eller midler til å kompensere tapte samarbeidsavtaler. Langt mindre hvis en tar med at kommunen iløpet av de neste 5 årene skal bygge ny skole og idrettshall på Nodeland, og ny barnehage på Lysgård(Nodeland Syd.)

De siste årene har det vært diskutert kutt og innstramninger i begge kommunene. I Søgne var det forslag om å legge ned kommunale grusveier for å spare noen hundretusener, blant annet veien opp til Ramsland. Så kan man jo bare tenke seg hva som skjer med veien og med mulighetene for de som bor der. Og i Songdalen ble eksistensen til Finsland ungdomsskole diskutert i sammenheng med ny skolestruktur. Dette mener jeg er et resultat av mindre kommuner og stramme budsjett. Finsland vil alltid være en utkant i en kommune. Jeg mener Finsland får det tryggere og bedre som en utkant i en storkommune enn i en liten kommune. Det hjelper ikke med ønske fra lokale politikere at man ønsker å beholde skolen hvis pengene ikke er der. En større kommune har bedre økonomisk mulighet til å sikre fremtidig, og ikke minst langsiktig drift av Finsland skole. Det gir en forutsigbarhet og trygghet vi sårt trenger.

Det er også mye prat om demokrati. Og vi lurer på hvor mange representanter Songdalen og Søgne får i det nye kommunestyret. Jeg er ikke bekymra. Jeg er sikker på at velgerne gjør en god innsats og velger inn gode representanter. Så er ikke det endelige antallet viktigst. De innvalgte representantene kommer til å gjøre en fremragende jobb uansett parti og antall. De er våre lokale folkevalgte som skal se helheten i hva som er bra for deg og meg i hverdagen - uavhengig av hvor i kommunen de er fra. 

De representerer hele kommunen, akkurat som idag. Den største forskjellen er at de folkevalgte i K5 også kan se på felles bo og arbeidsforhold på en mer helhetlig måte. Ved å velge Nye Kristiansand kan vi endelig komme forbi mye av det interkommunale samarbeidet vi er nødt til å ha idag grunnet de formelle kommunegrensene. Det gir oss i praksis mer demokrati. Og andre lokalpolitikere som ikke blir valgt inn, kommer til å gjøre en god jobb inn mot sine partiers kommunestyregrupper og få gjennom en politikk til det beste for bygda og bygdas innbyggere. 

Norge er i utvikling, vi må også følge med. Si Ja til Nye Kristiansand.