- Akkurat nå er det bare regn som kan hjelpe

En varm og tørr sommer har ført til at flere bønder blant annet her på Sørlandet har opplevd betydelig svikt i egen fõrproduksjon.

- På et 70 mål stort jorde høstet jeg i fjor totalt 184 baller med høy. Nå i år etter første og andreslåtten sitter jeg med 20 baller fra den samme åkeren. Jeg kan ikke innbille meg at det skal komme nedbør nå som tilsier at jeg skal kunne få noe mer ut av den enga, sier bonde Jan Skisland i Songdalen. 

Tirsdag hadde Anne og Jan Skisland, som driver melk- og kjøttproduksjon, på nytt besøk av stortingsrepresentant Ingunn Foss. Det etter at regjeringen og landbruksorganisasjonene mandag hadde sittet i møter for å se på tiltak som kan avbøte krisen i landbruket. 

- Store mengder regn er det eneste som kan få planteveksten i gang igjen, men nå er vi allerede kommet så langt i vekstsesongen at det uansett vil bli store avlingstap, slo landbruks- og matminister Jon Georg Dale fast i forbindelse med møtene mandag. 

Tiltakene som er satt i gang av Landbruks- og matdepartementet inkluderer blant annet prioritering av søknader om avlingsskadeerstatning og økning av forskuddsutbetaling til bønder som er rammet. Enklere tilgang til import av fõr og kontrollrutiner ved import, blant annet ved at det er åpnet for tollfri import av høy. 

- Denne situasjonen er helt spesiell. Nå er det viktig at statlig regelverk ikke hindrer bøndene i å iverksette nødvendige tiltak. Flere ser det nødvendig å høste inn umoden avling som fôr, eller å så på nytt i håp om en ny avling. Det skal de ikke tape på økonomisk, sier Ingunn Foss som er Høyres landbrukspolitiske talsperson. 

Hun legger til at det må sørges for tilstrekkelig kapasitet i saksbehandlingen slik at avlingsskadeerstatningen blir utbetalt så raskt som mulig. 

I Songdalen kommune er det for tiden redusert kapasitet innenfor denne sektoren og ordfører Johnny Greibesland som også deltok på møtet hos Skisland tirsdag sier at kommunen har inngått samarbeid med Søgne kommune for å få nødvendig kapasitet og rask saksbehandling. 

På gården til Skisland er fõrlageret nesten tomt. På denne tiden har bonden normalt høstet nok for til hele den kommende vintersesongen. Nå har Skisland fõr til rundt en og en halv måned og lite håp om å kunne fylle på mer fra egen produksjon. Å importere høy på egen hånd er ingen enkel prosess og Skisland er også skeptisk til kvaliteten fra ukjente leverandører i et fremmed marked. 

- Bønder i dag driver på en helt annen måte enn for femti år siden. Selv om det finnes flekker med ubenyttet beitemark, kan ikke Skisland eller andre bønder ta med seg 200 okser ut på beite i skogen, sier Greibesland.

Gårdsbrukene lokalt med mange små teiger, skaper også utfordringer. 

- På Jæren har en bonde med like mye mark som meg, alt sammen fordelt på to til tre enheter mens jeg har 50 jorder. Det er en helt annen utfordring med hensyn til vanning og drift forøvrig, sier Skisland. 

Han legger til at han som bonde i denne tørkeperioden får mye oppmerksomhet og mange henvendelser fra folk som vil hjelpe.

- Folk tilbyr alle former for hjelp. Noen vet om et jorde som ikke er i bruk, andre har ei gammel vannpumpe de kan avhende. Noe av problemet i dag er at markedet er tomt for reservedeler til pumper, så mye utstyr ikke kan brukes. Akkurat her og nå er det heller ikke så mye vann å få pumpet opp, fortsetter bonden. 

Leland forteller at det lokalt allerede er noen som har startet slakting av kjøttdyr selv om slaktevekta er lav. Skisland gjentar at for han er det for tidlig å sende dyrene til slakteriet. Han vil helst beholde oksene til vekta kommer opp i 250 kg og kvaliteten på kjøttet blir optimal.

Tørkekrisen ser ut til å påvirke kreativiteten i næringen og det brukes i dag fõrblandinger hvor høy, halm, kraftfõr og «grovfõr på boks» blandes før det gis til dyrene. Boksvarianten er ifølge Leland en variant som kanskje ikke alle har fått med seg. Den importeres og det er stor tilgang på verdensmarkedet. Den skal tidligere være benyttet på Vestlandet etter flomskader og Leland sier dette er en mulighet flest mulig bør vurdere. Boksmaten koster imidlertid og det er derfor viktig med tidlig avklaring på hva bøndene kan få kompensert. 

Bondelagslederen sier videre at han ikke er tilfreds med hvordan «telledatoen» fungerer. Bøndene må rapportere antall dyr på beite i perioden fra første til femtende oktober for å få utbetalt beitetilskudd. 

- Jeg ser for meg at noen fõrer på dyr frem til denne datoen for å få tilskuddet, dyr som kunne vært sendt til slakt tidligere for å spare dette fõret. Nå risikerer bonden store tap ved tidlig slakting eller han må ta store kostnader for å holde på dyrene til denne datoen. Vi ser at mange sliter i dag, og ikke alle er like store optimister som Jan her, sier Leland som selv driver melkeproduksjon på Byremo. 

Skisland har tro på at de statlige tiltakene kan hjelpe på sikt, men legger til at akkurat nå er det bare regnvær som kan hjelpe. 

Ordfører Johnny Greibesland tror også det vil komme tiltak når situasjonen setter seg og alle får bedre oversikt. Han har også tatt initiativ til et møte mellom landbruksorganisasjonene og kommunen neste uke og vil blant annet se på hvordan kommunen kan bidra med å skaffe kapital til nødvendig fõr. 

Anne Skisland minner også alle som er berørt av tørken og opplever avlingsskade om å ta kontakt med Berit Wigemyr i Søgne kommune for å bli registrert, selv om ikke alle opplysninger er tilgjengelig enda.

- Det er som ordføreren sa, Søgne kommune koordinerer dette også for Songdalen, så alle berørte bør ta kontakt snarest, oppfordrer hun. 

- Akkurat nå er det bare regn som kan hjelpe, sier bonde Jan Skisland som ellers har tro på de langsiktige virkningene av statlige tiltak. (Foto: Jon Aamodt)