Mening: Nye E39 - en dårlig idé fra starten av

Planen for nye E39 baseres ikke bare på utdaterte prinsipper om evig privatbilisme. I tillegg vil utbyggingen ha enorme konsekvenser for både dyr og mennesker i Agder. E39 ender dermed som et prakteksempel på Norges dårlige samferdselspolitikk.

I Kvinesdal planlegger veiutbyggingen å stjele store skog- og fjellområder med verneverdig trevekst, og ender opp med å presse ut dvergflaggermusen og grevlingene, foruten å ødelegge gytebekker for laks og ørret. I Mandal er det tiltenkt at veien skal legges over en viktig drikkevannskilde, som i sommer ble brukt som vannsupplering for mandalittene. 

I Søgne går veien direkte gjennom brukte turistområder, og presses tett inntil både

boligområder og barneskoler. Eksempler som dette finnes i titalls langs hele den planlagte vei-strekningen, og symboliserer hvordan hensyn til veiutbygging alltid vektlegges tyngre enn menneskelige og naturmessige hensyn.

Likevel er ikke veiutbyggingen bare farlig av naturhensyn; forskning viser igjen og igjen at mer vei også betyr mer trafikk. Når Norge skal bli et nullutslipssamfunn innen 2050, og verden krever at vi kutter 45% av utslippene våre i løpet av 11 år, da må også Agder kutte i den største utslippskilden vår. Det gjøres ikke med å bygge mer vei til privatbiler. Det gjøres med tydelige prioriteringer som gir god klimanøytral samferdselspolitikk.

Å bygge ut samferdselsinfrastruktur er viktig. Fylket vårt må bestå av gode og trygge

sammenkoblinger som gjør at vi lettere kan bevege oss innad. Det betyr likevel ikke at alle andre hensyn skal legges bort. Vi må tørre å se på helheten. Trenger vi mer vei når bilismen må reduseres så kraftig på grunn av klimaendringene? Bør naturhensyn i fremtiden vektlegges tyngre? Kanskje skal tog prioriteres foran veiutbygging?

Fylket må tørre å prioritere grønn samferdsel fremfor vei, men det krever politikere som tar klimaet og økosystemet på alvor. Det gjør MDG.

Sist oppdatert 20.02.2019 klokken 11:30 av Nicolai Prebensen