«Vendepunktet mitt kom da storebroren min slanket bort 40 kilo»

Blogg: Jeg husker veldig godt da jeg forstod at jeg var større en andre på min egen alder. Jeg var en morroklump, og humoren ble min forsvarsmekanisme. Egentlig var jeg flau, og kjente på skammen ovenfor hvordan min egen kropp så ut. Selv om jeg var relativt aktiv, spilte fotball og ikke følte at jeg spiste noe mer usunt enn resten av vennegjengen, var jeg likevel han «lille runde». 

Husker godt at jeg spøkte med det, ja jeg er veldig takknemlig for at jeg alltid har vært en gutt med snakketøyet i orden, ellers tror jeg at flere hadde sett usikkerheten som skjulte seg bak det lure smilet og de kjappe kommentarene.. 

Jeg tror oppveksten min har vært som de fleste andres. Mamma og pappa tok oss med ut på tur, vi lekte i gata og vi spilte fotball. Vi hadde et helt normalt kosthold, og det var ikke slik at vi bare stappet nedpå boller og satt inne å så på TV. 

Likevel ble jeg overvektig, på mitt tyngste veide jeg 103 kg og hadde en BMI på rundt 35, og med mine 175 cm, er det ikke vanskelig å forstå at jeg var stor. Jeg husker godt at jeg syntes det var sårt, spesielt vanskelig var det å kjøpe klær, da blir man liksom minnet på hvor stor man faktisk er. Jeg syntes også at det til tider var vanskelig på skolen, for eksempel da vi hadde undervisning om kropp. Disse små «stikkene» jeg fikk i hverdagen min, var nok med på å motivere meg til en livsstilsendring. 

Vendepunktet mitt kom da storebroren min (som også var overvektig), slanket bort 40 kg. Det vekket konkurranseinstinktet i meg, og jeg kjente på at jeg ikke skulle være noe dårligere. Jeg hadde egentlig gitt opp, og prøvd å godta at jeg bare skulle være stor. Når jeg tenker tilbake på det nå, så tenker jeg at det er trist at jeg som 16åring hadde forsont meg med at jeg skulle ha en slik livsstil resten av livet. Nå er jeg veldig glad for at jeg tok valget, og gikk inn for å gjøre noe med det. 

De første ukene så jeg resultater veldig kjapt, da jeg gikk ned over åtte kilo på en uke. Det var selvsagt mye væsketap, men det gav meg blod på tann, og motivasjon til å fortsette. Det var en beinhard prosess, men jeg var så bestemt på at jeg skulle klare det. Jeg unnet meg selv en dag i uka, hvor jeg kunne spise akkurat det jeg hadde lyst på, og ellers holdt jeg meg til et sunt kosthold. Det ble selvsagt også mye trening. Jeg hadde breddeidrett som valgfag på vgs, og trente derfor flere ganger til dagen. Jeg gikk ned 30 kilo på 3 måneder, og det er jeg veldig stolt av! 

Etter at 30 kilo var borte, var det jo ikke slik at jeg kunne gå tilbake til slik jeg hadde levd før. Men det ble til en varig livsstilsendring for meg. Jeg fant treningsgleden, og dette gjorde at jeg hadde lyst til å fortsette. Jeg både så og kjente på kroppen hva et sunt kosthold gjorde med meg, og det er nok derfor jeg har klart å endre meg. Det kan være vanskelig å endre livsstil, men det handler om å finne en balanse. Dietter kan fungere ekstremt bra, der og da, men jeg mener at det beste er å finne noe man faktisk kan klare å leve med. 

Interessen for trening og idrett bare økte, og jeg ønsket å bruke mine erfaringer videre.  Jeg valgte å studere idrett i Brasil etter videregående skole. Jeg hadde også et halvt år i Bali, før jeg fullførte utdannelsen min som idrettslærer og Personlig trener ved Norges Idrettshøgskole. Samtidig som jeg fullførte utdannelsen min, jobbet jeg som gruppeinstruktør.

For noen år tilbake startet jeg opp mitt eget firma, hvor jeg arbeider med å motivere andre til å finne treningsgleden. Jeg elsker å kunne bruke egne erfaringer, til å kunne forstå mine kunder bedre. Jeg syntes det er inspirerende å kunne hjelpe andre med å nå målene de setter seg, og å kjenne på gleden når de går inn på et treningssenter. 

Sammen med min kone Birgitte på Hovden i 2016. (Foto: Privat)