Søgne Historielag på tur med Bragdøya til Ryvingen

Av Enny-Karin Vindheim

Hele 44 stykker møtte opp i Høllen for å være med på tur til Ryvingen. Sola skinte og det var lite vind. Bragdøya kjørte oss ytterveien rett ut til fyret. På veien vestover fikk vi litt info om kommunegrenser, Ballastskjærene, Pysen, monumentet på Kniplingsholmen etter Savonma-forliset i 1937, nye og gamle lykter, stedsnavn….

Da Bragdøya la til land ved brygga stod Rita Tove Dyrstad fra Ryvingens venner og tok oss imot. I flokk og følge gikk vi oppover til fyret på den stilige veien med røde gjerder. Vi kunne se det ene vannreservoaret og den høye hvite varden på toppen.

Inne på den lune plassen, omgitt av hus, fyr og gjerder benket vi oss og fant fram mat og drikke. Rita Tove Dyrstad fortalte litt om «Ryvinga». Hun er fyrvokterdatter. Hun har aldri bodd fast på Ryvingen, slik som hennes eldre søsken. Hun ble født i 1955 da Ryvingen ble tørnstasjon og familiene flyttet til fastlandet.

Det første fyret ble tent i 1867

I 1897 ble det bygd et nytt fyr, et 22.5meter høyt støpejernstårn, med et av verdens sterkeste fyrlys. Kullfyrte dampmaskiner gav elektrisitet til fyret og tåkeluren. På det meste bodde det 34 personer her ute. Det var fem familier og en guvernante som var lærer. Det var et strengt hierarki blant de som bodde her ute, og for eksempel sjelden at de besøkte hverandre. Hver familie hadde sine små jordteiger og kvaliteten på jorda hang sammen med den ansattes stilling. De dyrket frukt og grønnsaker, men hadde også flere husdyr.

I 1920 var det gassbluss, og fra 1957 var det elektrisk lys fra et dieselaggregat. Ryvingen ble fredet i 1994 og den siste fyrvokteren flyttet på land i 2002.

Ryvingens venner overtok driften i 2017. Nå er det mulig å booke overnatting. Det er seks boenheter i hovedhuset. Du kan sove i telt eller være i sjøboden. Det er kjøleskap og frys, men du må ha med deg mat og drikkevann. Vannet som er på øya, er ikke drikkevann.

Etter mat og drikke og informasjon, var det mulig å gå rundt i området, ta en titt inn i hovedhuset, ta en tur ned på svabergene, bruke naturdoen, ta en gåtur til Skinnerglova en dyp diabaskløft eller opp til den flotte hvite varden. Fyret var dessverre stengt pga vedlikehold.

På båtturen tilbake til Høllen, kjørte vi innaskjærs – under Sjernøybrua og inn til Ålo.