Morten Mosberg, styremedlem og sekretær i «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake.»
Morten Mosberg, styremedlem og sekretær i «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake.»

«Søgne har gode økonomiske forutsetninger»

Publisert

Dette er et leserinnlegg som gjenspeiler innsenders mening.

Flere storkommunetilhengere er igjen ute med sitt budskap om at Søgne som egen kommune ikke vil få en god økonomi. At Vi som vil ha Søgne kommune tilbake ikke har satt opp et fullstendig kommunebudsjett gir dem ifølge seg selv rett i sin egen påstand.

Det gjøres av noen også et poeng ut av hva slags utdannelse og tittel de forskjellige bidragsyterne til debatten har. Vi synes dette på en grei måte illustrerer nivået debatten har blitt trukket ned på og det viser samtidig hvorledes våre motdebattanter er tomme for saklige argumenter. Kunnskapsgrunnlagets tall er klare, Søgnes økonomiske forutsetninger som egen kommune vil bli betydelig bedre enn Kristiansand. Det kan ingen motsi. Hvorfor Statsforvalteren i Agder ikke vektlegger dette i større grad i kunnskapsgrunnlaget kan bare Statsforvalteren selv svare på. Vi synes det er rart.

Vil Søgne som egen kommune få en god økonomi? Vi som vil ha Søgne kommune tilbake har ikke hevdet det. Ting tyder på at hele den vestlige verden vil få det tøffere fremover. Det vi derimot har påpekt er at økonomien i Søgne som egen kommune vil bli bedre enn i storkommunen! Kostnadene ved å drive en kommune har de siste årene steget mer enn de statlige overføringene og rammer alle kommunene i landet likt. Kommunene har dårligere råd nå enn for noen år siden. Men når vi ser bare på Søgne og Kristiansand dukker det opp noen vesentlige forskjeller med fordel Søgne. Som følge av Kristiansands høyere låneutgifter, utestående investeringer og lavere kapitalinntekter er den økonomiske situasjonen der betydelig trangere enn den vil bli for Søgne. Her kvantifiserer vi disse forskjellene:

I tallene som Nye Kristiansand selv leverte til Statsforvalterens kunnskapsgrunnlag går det frem at kommunen i 2026 kunne benyttet rundt 100 mill. kroner mer på tjenester sett i forhold til 2019 om man hadde hatt Søgnes økonomi. Isteden er realitetene slik at man må kutte ca. 100 millioner i tjenestene frem mot 2026 i storkommunen. Differansen mellom Søgne og Kristiansand jfr. kunnskapsgrunnlaget er med andre ord 200 millioner pr. år relativt sett i favør Søgne.

I tiden etter at kunnskapsgrunnlaget ble lagd har de økonomiske tidene endret seg. Rentene har mer enn doblet seg og utbyttene fra kraftaksjene har nesten tredoblet seg. Makro-økonomer er ganske samstemte i at denne nye økonomiske situasjonen vil vedvare. Justerer vi for disse endringene vil Søgne få (enda) lavere gjeldskostnader enn Kristiansand og (enda) høyere utbytte fra kraftaksjene enn Kristiansand. Summen av disse forholdene utgjør minst 20 millioner i økt økonomisk handlingsrom for Søgne utover det som kommer frem av kunnskapsgrunnlaget. Eller om lag 160 millioner for en kommune på størrelse med Kristiansand.

Det foreligger ingen planer for store investeringer innenfor skole og omsorg i Søgne. Disse er vi ferdige med for lang tid fremover etter byggingen av ny ungdomsskole på Tangvall og Kleplandstunet. Kostnadene tar vi med oss ut og er selvsagt også tatt med i både kunnskapsgrunnlaget og våre tall. I Kristiansand er det pr. i dag manko på sykehjemsplasser og det må bygges flere skoler. Mens gjelda i Søgne allerede er på vei ned, vil den forbli høy i Kristiansand. Differansen mellom Søgne og Kristiansand på dette området vil ytterligere forsterke seg i tiden etter en kommunedeling.

For å illustrere hvor store de årlige gjeldsforpliktelsene har blitt for Nye Kristiansand så er de store nok til å bygge 1 ny skole og 1 nytt sykehjem hvert år. Eller eventuelt gjøre bussen gratis for alle og ansette 300 lærere og ansette 300 sykepleiere og i tillegg fjerne eiendomsskatten i hele kommunen.

For å illustrere forskjellene på gjeld og aktiva mellom Søgne og Kristiansand så er det slik at dersom begge kommunene selger kraftaksjene sine så vil Kristiansand fortsatt ha 4,77 milliarder i gjeld, mens Søgne vil bli gjeldfri og fortsatt ha 70 millioner til overs.

Videre så viser forskning at de økonomiske fordelene ved stordrift blir uttømt ved 12000 innbyggere. Etter det forsvinner eventuell vinning opp i spinningen med større byråkrati og en mer regelbunden driftsform. Søgne med sine 12700 innbyggere er stor nok til å ha de samme økonomiske stordriftsfordelene som Kristiansand. De projiserte og antatte stordriftsfordelene for storkommunen har ikke slått til. I Nye Kristiansand er det nå 1000 flere ansatte enn det var i de tre gamle kommunene til sammen. Samtidig kuttes det i tjenestene og kommunen går med store underskudd. Det henger ikke sammen. Et av hovedargumentene bak tvangssammenslåingen var mer effektivitet og stordriftsfordeler som svar på fremtidens utfordringer.

Hvor gode tjenestene blir i Søgne er umulig å gi et nøyaktig svar på. Det blir det nye kommunestyret i kommunen som vil prioritere de forskjellige områdene opp mot hverandre og på den måten bestemme nivået på tjenestetilbudet. Vi som vil ha Søgne kommune tilbake har hverken mandat eller mulighet for å lage et eget budsjettforslag slik mange etterspør. Det vi imidlertid har gjort er å påpeke de forskjellige økonomiske forutsetningene som foreligger mellom Søgne og Kristiansand. Med et betydelig større økonomisk handlingsrom til disposisjon vil Søgne ha forutsetninger for å kunne tilby innbyggerne og de ansatte en bedre fremtid som egen kommune enn som en utarmet bydel og utkant i Nye Kristiansand.

Er du opptatt av en sunn og solid kommuneøkonomi kan du trygt stemme ja til løsrivelse for Søgne kommune.

Stem JA til Søgne som egen kommune!

Morten Mosberg

For styret, Vi som vil ha Søgne kommune tilbake

Powered by Labrador CMS