Søgne og Songdalen – Redelighet? Makt?

Flere av de ledende politikerne i Kristiansand står i kø for å uttrykke sin bekymring mot det de kaller undertrykkelse av lokaldemokratiet i Kristiansand, og sløsing med skattebetalernes penger, i forbindelse med folkeavstemning om Søgne og Songdalen skal deles fra Kristiansand eller ikke.

For det første, så ble det gjennomført folkeavstemning i både Søgne og Songdalen om de ville bli en del av Kristiansand i 2019. I begge tilfelle stemte folket nei, men sammenslåingen ble en realitet. Altså lokaldemokratiet ble overstyrt.

Nå som regjeringen har sagt at det skal gjennomføres en folkeavstemning for å høre om innbyggerne av gamle Søgne og Songdalen, etter 4 år fortsatt ønsker å være en del av Kristiansand, så steiler politikerne og hevder at et stort flertall i Kristiansand bystyre har sagt nei og at disse er valgt inn på vegne av folket og derfor bør lyttes til. Men er det ikke slik at også politikerne på Stortinget og Regjeringen har blitt valgt inn av folket, og også bør lyttes til? Kan det bli mer demokratisk enn å la befolkningen selv, som nå har vært en del av Kristiansand og fått erfare hva det innebærer, få si om de ønsker å fortsette? Regjeringen åpnet for ca et år siden opp om dette, PP har hele veien vært tydelige; Gjennomfør folkeavstemming så snart som mulig, la folket bestemme, fokus bør være på argumenter for eller mot stor-kommune.

For det andre så snakkes det om at 9000 ansatte berøres av dette. Selvsagt berøres hele Kristiansand, men det er vel ikke slik at for eksempel en lærer i Randesund, som også er en av de nevnte 9000, berøres nevneverdig av en folkeavstemming i Søgne og Songdalen? Hvor mange offentlige ansatte bor for eksempel i Søgne og Songdalen, og det kan jo også tenkes at en del av disse faktisk også setter pris på den pågående prosessen. Det er vel i så henseende mer naturlig å snakke om de mange tusen som bor i nevnte bydeler, og som faktisk vil bli direkte påvirket.

For det tredje er det kostnaden forbundet med oppsplitting. Statsforvalter har i sin rapport sagt at en oppsplitting vil koste mellom 250-400 millioner kroner, absolutt en stor sum, en sum som for mange kan synes å være totalt bortkastet og som klart kan brukes på mange andre oppgaver i samfunnet.

Svært mange sentrale politikere bruker utelukkende tallet 400 millioner, altså det største tallet i intervallet i sin argumentasjon, hvorfor det? Foruten om at intervallet er betydelig, som mange åpenbart overser, så bør det jo også bemerkes at regjeringen gjentakende ganger har sagt at de skal ta regningen. Det betyr at Kristiansand blir tilført alle disse midlene for jobben, er ikke det egentlig bra? Som i en viss annen debatt, så er det derfor fristende å si; «Dersom Kristiansand ikke hadde fått disse midlene, så hadde de gått en annen plass.» Selvsagt skal vi ha respekt for hvordan offentlige midler brukes, og en feil rettes ikke opp med en annen feil, men det kan i det minste forventes at partene debattere på et riktig og redelig grunnlag.

Til slutt, og for å sette «reverserings-kostnadene» litt i perspektiv. Kilden mottar hvert år drøye 220 millioner fra det offentlige. Kunstsilo koster nærmere 1 milliard å bygge, hvorpå skattebetalerne fremover forventes å betale mer enn 40 millioner årlig. Gartnerløkka koster vel nå rundt 5 milliarder, mens flytting av lokasjon for containere forventes å ha en gjenværende kost på rundt 1 milliard. Vi kunne fortsatt med mange flere eksempler.

Hvorfor er plutselig sentrale politikerne så sterkt bekymret for en kostnad på 250-400 millioner, eller rettere sagt et drøyt års drift av Kilden eller 5-6 års drift av Kunstsilo? Hvor er det samme politikerne i andre diskusjoner? Hvorfor ropes det ikke høyt da også? Et ufattelig høyt tall, og man skal ha respekt for offentlige midler, men saken berører direkte hjemmet til nesten 20.000 innbyggere? En folkeavstemming koster for øvrig kun en brøkdel av dette, hvorfor så stor motstand mot dette? Og det kan jo tenkes at det fremover er en rekke besparelser med en oppsplitting? For øvrig, vi er verken kunsthatere, ei heller gjorde vi det spesielt dårlig på skolen, men også i denne debatten ønsker vi rettferdighet og vi ønsker rett fokus.

Fokus burde være en helt annen plass enn hva vi ser fra flere sentrale politikere; Er en storkommune bra eller mindre bra for de som bor der? Skal innbyggerne der få høres eller tvinges? Det kan virke som om det er andre motiver for å beholde Kristiansand kommune som den er, motiver som ikke kommer frem. Var det noen som sa makt?

Jørgen Pettersen, næringsdrivende og vara til bystyret for PP

Svein-Harald Mosvold Knutsen, næringsdrivende og gruppeleder PP