- En sommer for alle?

En sommer er over, en sommer for alle. Eller er den for alle? I årevis har jeg undret meg over de gule bøyene på Hølle-/Årossanden. Er de lagt der for å markere at der begynner grunna, eller er de lagt der for at de markerer badeplass på innsiden av bøyene. Det som er helt sikkert, er at disse bøyene, som kalles spesialmerker, er en del av IALA merkesystemet. De er internasjonale. De brukes for å markere begrensninger i ferdsel, for eksempel anleggsområder og badeplasser. I klartekst betyr det at innenfor bøyene, er det kun lov å ro og padle. Motorfartøyer og seilfartøyer, herunder seilbrett, har ferdselsforbud innenfor bøyene, og tillat hastighet er maksimum fem knop innenfor 50 meter fra bøyene.

I sommer så jeg en artikkel i N247, hvor en «kiter» ble intervjuet. Han poengterte at de seilte jo altfor fort etter reglene, men de var ikke blitt tatt. På bildet så vi politibåten i bakgrunnen.

Søndag 12. august tøffet jeg litt rundt på fjorden, uten mål og mening. Det blåste friskt og godt. På veg ut ifra Åros ble jeg møtt av en armada av kitere, syv til åtte stykker. De «fløy rundt i alle retninger», så jeg bestemte meg for at det sikreste var å stoppe, og heller beundre dem når jeg lå stille i vannet. De er fantastiske å se på, og de er uhyggelig dyktige. Farten på brettene var det jeg kaller «styggfort». De hoppet og var høyt oppi luften, og seilte på kryss og tvers. Men hovedretninga deres er fra pumpestasjonen i Høllen, og til Grunnholmen på Åros. Jeg synes det er gøy at Høllesanden er blitt ei populær «kiter»strand. Folk fra nær og fjern sitter i bilene sine og ser på dem.

Men, midt oppi alt dette trivelige, så ser jeg seks til syv hoder stikke opp av vannet i traseen hvor kiterne befinner seg. Ja, ifølge merkinga, så er det jo en badeplass, og kiting er derfor ulovlig. Det er jo et brett drevet frem av seil. Jeg tenkte med gru på disse badende, som måtte være veldig vanskelige å se av kiterne. Og kiterne drev sporten innenfor bøyene.

Hvorfor kan ikke havnestyret, som jo er formannskapet, legge Høllesanden slik til rette, at den er for alle. Selv seilforeninga har ikke lov å seile hverken ut eller inn til rampen deres, slik bøyene er plassert.

Jeg er klar over at det neste er et definisjonsspørsmål, men slik jeg ser det, og retningen på bøyerekka som bildet viser, så går forbudsonen inn til enden av Høllebrygga. Da er det faktisk også forbudt å kjøre inn i båthavna. Men som sagt, dette siste er et definisjonspørsmål, som bare blir klarlagt den dagen noen blir påkjørt av båt.

Jeg ønsker at stranden skal være for alle, også «kitere» og andre seilbrett. Og jeg ønsker at alle kan drive det de holder på med lovlig.

Flytt bøyerekken av gule spesialmerker lenger inn på Høllesanden, slik som vedlagte kart viser. Da vil området innenfor det skraverte feltet være kun badeplass. Selve feltet som er skravert, er maksimum fem knop sone. Utenfor det skraverte feltet er det tillat både for kitere og andre seilbrett å utøve sin sport. Og det er selvfølgelig også lov å bade der, men de badende må også vise litt ansvar overfor kiterne og brettseilerne. (Og så var det jo da regelen om maksimum fem knop, nærmere badende enn 50 meter) At det er femknopgrense innenfor en linje Saltholmen-Nodeholmen kan ordnes ved at kiterne får en dispensasjon i dette området. Som kjent blir det gitt dispensasjon til rutebåt, taxibåt og fiskere.

Det virker som at «det store nå», er å få knekt bruken av vannscooter. Et eksempel er at i Ballersundet, mellom Ballerholmen og Ofteneslandet, der er det cirka 120 meter bredt. Her la politibåten seg midt i sundet. En vannscooter var på veg inn midt i sundet, men la seg i en bue utenfor politibåten. Vel, på grunn av den buen han valgte å kjøre i, så ble det mindre enn 50 meter inn til land. Han fikk dermed bot for å ha kjørt fortere en fem knop.

Kanskje burde politibåten opptre litt annerledes, for eksempel se på større halvplanende båter, som kommer opp aktenfra , og veldig nærme andre saktegående båter, robåter og kajakker, på en slik måte at disse båtene holder på å tippe rundt, og folk faller ned av stolene. Regel 6, pkt 2 i sjøveisreglene omhandler nettopp dette med sikker fart, trafikktetthet, egen båt og andre båter. Det går an for politiet og på en høflig måte, å gjøre folk oppmerksom på denne regel 6, og at det er fullt mulig å ta en god sving utenom disse båtene. Man behøver ikke kline seg opp i andre båter, når man drar halve fjorden med seg.

I sommer har jeg fått spørsmål hvorfor den nye rutebåten Hannibal, fløyter før han går inn i Olavsundet. I regel 41, del B i nasjonale sjøveisregler, kan man lese hvorfor. Den ene båtføreren er los, ingen vits å krangle med ham. Og i regel 44 i de nasjonale, kan vi se at vi i våre lystbåter, mest mulig skal holde av veien for rutegående ferjer.

Kanskje burde politibåten begynne å informere båtførere i større grad en de gjør, i stedet for bare å jakte på vannscootere. Snøscootere var i sin tid en pest og en plage. I dag er det blitt en form for motorsport. Om noen år vil vi se vannscootere som en form for båtsport.

Og apropos Høllesanden. Dersom Søgne havnestyre ser det som forferdelig viktig å markere overgangen fra grunne til dypt vann, så er det IALA kardinalmerker som bør brukes. To sørmerker, sort nede og gule i topp, samt et vestmerke, gul oppe og nede, sort i midten

.

En trygg og trivelig skjærgård og strand, bør være målet for alle.

Sist oppdatert 07.10.2018 klokken 17:14 av Nicolai Prebensen

Flytt bøyerekken av gule spesialmerker lenger inn på Høllesanden, slik som vedlagte kart viser (skisse), sier Svein Eikeland i leserinnlegget. (Foto: Kart med tillatelse fra Kystverket/N247)

Det har tidvis i sommer vært stor aktivitet av kitere på Høllesanden. (Foto: Nicolai Prebensen, arkiv)