Fortsatt telefonidekning selv om kobbernettet stenger

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) vil følge opp at Telenor tilbyr telefoni til alle husstander slik selskapet er forpliktet til, når kobbernettet fases ut, skriver Nkom i en melding 30. januar 2019. 

Kobbernettet har hittil vært hovednettet for fasttelefoni og bredbånd. Som et ledd i moderniseringen av telenettet, har Telenor bestemt at kobbernettet skal fases helt ut innen utløpet av 2022. Dette er et stort teknologiskifte som får konsekvenser for telefoni- og bredbåndstilbudet. Nkom følger utviklingen nøye.

Alle husstander som i dag har fasttelefoni/bredbåndstelefoni over kobberlinjen, og som mister telefontjenesten, skal få tilbud om en mobilbasert løsning eller bredbåndstelefoni over koaks eller fiber som erstatning.

- Telenor er forpliktet til å tilby offentlig telefontjeneste i hele landet. Dersom Telenor velger kun å tilby mobiltelefoni til sine kunder, må Telenor også sørge for at telefontjenesten kan brukes innendørs og iverksette tiltak dersom abonnenten ikke har tilfredsstillende dekning. Her forventer jeg at Telenor har en god kundeoppfølging samtidig som utfasing av kobbernettet pågår, understreker Elisabeth Aarsæther, direktør i Nkom.

Fiber har fra 2016 vært den dominerende teknologien for levering av bredbånd, og har siden fortsatt veksten på bekostning av bredbånd via kabel-TV-nett og kobbernett. I underkant av 85 prosent av befolkningen har i dag tilgang til bredbånd basert på fiber og kabel-TV-nett. Telenor har ikke leveringsplikt på bredbånd, men er utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling i bredbåndsmarkedene og er pålagt flere plikter etter ekomloven.

- Telenor må for eksempel i god tid varsle andre aktører som tilbyr bredbåndstjenester over kobbernettet om de konkrete nedleggingsområdene. Vi er opptatt av å sikre at alle aktørene får tilsvarende informasjon som Telenors egen bredbåndsvirksomhet. Det er nødvendig for å sikre konkurranseevnen i markedet, sier Aarsæther.

Det er mulig å søke om statsstøttemidler i områder der bredbåndsutbygging ellers ikke er lønnsom. Nkom arbeider for at disse midlene kan rettes inn mot områder som mister bredbåndstjenester når kobbernettet stenger.

- Vi vil gi fylkene og kommunene informasjon om hvor og når kobbernettet stenger. Da kan kommunene ta dette med i vurderingen når de søker om statsstøtte til bredbåndsutbygging, avslutter Elisabeth Aarsæther.

Når kobbernettet tas ut av bruk i løpet av 2022 har nettet vært i bruk i rundt 140 år fra den spede begynnelse rundt 1880 og fram til i dag. 

Kristiansand fikk sin første manuelle telefonsentral 24. september 1883 etter at en prøvelinje hadde vært vist fram for interesserte borgere i omlag ett år. Da «Komiteen for omordning af telefonvesenet» gjorde sine kalkyler i forkant av oppstarten, kalkulerte de med rundt 150 abonnenter i Kristiansand og omegn, og skriver blant annet at fra Søgne tror man det kan påregnes 12 abonnenter. 

Midt på 1980-tallet starten den digitale revolusjonen av telenettet og Kristiansand var en av de første byene i verden som fikk et heldigitalt telefonsystem. Ny teknologi har i løpet av kort tid fortrengt det over 100 år gamle kobbernettet, og med fiber, 4G og snart 5G mobilnett er tiden i ferd med å renne ut for det gamle nettet med sin begrensede kapasitet. 

Manuell sveivetelefon som var i bruk i kobbernettets barndom, før telefonen ble automatisert. (Foto: Jon Aamodt)