Fugl Føniks eller feilnavigert kuhegre

- Vi skal bygge en ny kommune. Det er ikke Kristiansand som skal overta Søgne og Songdalen. Dette er et utsagn som ble tydelig kommunisert av politikere og kommunedirektør da fellesnemnda satte premissene for en ny storkommune bestående av de tre tidligere kommunene Søgne, Songdalen og Kristiansand. 

Etter et halvt år med ny storkommune kan det se ut som kommunens administrasjon i stor grad arbeider ut fra samme forutsetninger som i gamle Kristiansand, men med de to tidligere distriktskommunene som påheng. 

Det siste eksempelet på dette gjelder vedtak om arenaleie for idretten. I gamle Kristiansand betalte frivillige lag i utstrakt grad leie for kommunale anlegg. I Søgne og Songdalen var dette gratis. Fellesnemnda vedtok 18. juni 2019 «Harmonisering av prinsipper og priser for lån og leie av lokaler» (sak 68/19). I vedtaket som ble fattet heter det blant annet:

Administrasjonen har i sin tolkning av vedtaket lagt inn forutsetninger som i noen grad bryter med vedtatt prinsipp. Blant annet en forutsetning om at «Til kommersielle, inntektsgivende arrangementer og/eller utenomsportslige aktiviteter skal det betales leie». Videre tolkes FFO (fotballfritidsordning, tilsvarende SFO), som en kommersiell aktivitet. Det samme gjelder arrangementer av typen fotballskoler og cuper med betalt påmelding. Alt dette har vært en vesentlig del av den frivillige aktiviteten idrettslagene driver. Det legges ned utrolig mange timer frivillig innsats i arrangementer som er til glede for barn og unge og i tillegg gir klubbene noen kroner i kassa. Nå vil kommunen putte neven i klubbkassa og hente ut penger fra frivillighetens arrangementer, på tross av tidligere politiske vedtak om gratis lån av kommunale idrettsanlegg. 

Dette er bare et eksempel på at «gamle» Kristiansands politikk blir tredd ned over frivilligheten i Søgne og Songdalen. Det første tegn på en slik politikk dukket opp allerede før de tre kommunene ble slått sammen. Senhøsten 2019 annonserte kommunen tilskuddsordninger for frivillige lag og foreninger. Søknadsfrist ble satt til 15. november 2019. Ordningene ble informert om på Kristiansand kommunes hjemmeside, noe som førte til at flere frivillige lag og foreninger i Søgne og Songdalen aldri fanget opp saken og heller ikke fikk anledning til å søke midler for 2020. 

Det er helseutvalget som godkjenner deler av tilskuddene, og da leder av utvalget, Anja Abusland (Sp) (bildet) ble oppmerksom på fadesen fikk hun et enstemmig utvalg til å utsette tildelingen og forlenge søknadsfristen. Dette skjedde aldri, ettersom administrasjonen koplet inn kommuneadvokaten som igjen uttalte at utvalget ikke hadde kompetanse til å utsette en frist som var vedtatt av fellesnemnda. I stedet for å gå til bystyret for å få fristen forlenget, så et handlingslammet utvalg seg nødt til å vedta administrasjonens forslag til fordeling, noe som da utelukket flere frivillige lag fra Søgne og Songdalen.

Nok et eksempel på at innbyggerne i de to tidligere kommunene Søgne og Songdalen må innordne seg regler fra bykommunen Kristiansand, ser vi i saken om tilskudd til private veier. Songdalen kommune praktiserte en ordning som fungerte slik at når tilskudd først var innvilget, ble dette automatisk videreført neste år. I Kristiansand må dette søkes om hvert år. Informasjon om dette skal være gitt på internettsiden til kommunen, en praksis som i beste fall må kunne kalles underlig, eller forventer administrasjonen at samtlige innbyggere følger spent med på kommunens sider for å få siste nytt?

I et svar fra ordfører Jan Oddvar Skisland (Ap), på et skriftlig spørsmål fra Reidar Heivoll (Sp)( bildet), skriver ordføreren at det ikke er ønskelig å endre retningslinjene for tilskuddsordningen, men antyder at søknadsfristen kan forlenges til høsten 2020 for inneværende år. Søknadsfristen følger av retningslinjene, som da må endres om fristen skal endres. I saken om tilskudd til frivillige lag og foreninger uttalte kommuneadvokaten at det i så fall vil være en sak for bystyret. Dersom bystyret kan endre denne fristen, hvorfor ble det da ikke gjort i saken om tilskudd til lag og foreninger? Kan årsaken være at det blir brysomt med mange «nye» søkere? 

At administrasjonen ser på innbyggerne i Søgne og Songdalen som «nye» i «gamle» Kristiansand, blir tydelig dokumentert i flere saksutredninger. 

I kulturdirektørens saksfremlegg om tilskudd til skolekorps i 2020 står blant annet følgende: (...) Medlemstallet har gått mye opp fra i fjor siden både Søgne og Songdalen skolemusikkorps har blitt med i søknadsrunden (...). 

Under det enkelte korps har korpsene fra Søgne og Songdalen følgende innledninger: (...) Søgne skolemusikkorps ble stiftet i 1964 og er et nytt korps for nye Kristiansand kommune, og Songdalen Skolekorps (bildet) feiret 50-årsjubileum i 2018. Korpset er ny i ordningen i Kristiansand og kan vise til et aktivt program i tillegg til de ordinære konsertene, nemlig sommerskole, øvingshelger, rekrutteringskonserter og korpstur til Ynglingefestivalen i 2019 (...).

Dersom forutsetninger var å lage en ny kommune, er ikke da alle korps fra Søgne, Songdalen og Kristiansand nye i den nye kommunen?

At det kan være utfordrende å «overta» et milliardprosjekt tett opp mot slutten av planleggingsfasen er forståelig. Likevel må det kunne forventes at profilerte 

bystyrepolitikere tar seg til til å sette seg inn i hovedtrekkene før viktige beslutninger skal fattes. Da må de kunne sies å være betenkelig at det under den politiske sluttbehandlingen av nytt skole- og idrettssenter på Tangvall, diskuteres når oppstart av anlegget skal være flere uker etter at grunnarbeidene til det nye stadionanlegget er påbegynt og nesten ferdigstilt. Vi har av den grunn ikke stor tro på at politikere med adresse gamle Kristiansand følger særlig godt med på det som skjer i utkanten av «byen».

Uttrykket som ble benyttet i samme møtet om at skolesenteret på Tangvall var en «Rolls Royce» utgave av et bygg, vitner igjen om mangel på å sette seg inn i sakens fakta. 30.000 kroner per kvadratmeter bygg er rundt halvparten av hva det koster å bygge i «byen» normalt. Til sammenligning har de samme politikerne vedtatt et nytt kulturskolebygg på Odderøya, langt bort fra kollektivaksen, til en kostnad godt over kroner 50.000 per kvadratmeter. 

De nevnte saken i denne artikkelen er kun ment som eksempler på hvordan administrasjonen fra «gamle» Kristiansand ikke har tatt inn over seg at det er dannet en ny kommune, men fortsetter som om den tidligere bykommunen er utvidet og har innlemmet Songdalen og Søgne i sin midte. Kulturskolepriser kan være nok et stikkord for den som ønsker flere eksempler på underlig saksbehandling.

Det kanskje verste i denne situasjonen er likevel at ikke politikerne i bystyret fanger opp slike signaler og i større grad klarer å prege hverdagen i kommunen ved å sette et klart avtrykk som signaliserer at en ny kommune er født og de tre tidligere har opphørt å eksistere. Diskusjonen om kommunesammenslåing er for lengst over, den saken er avgjort. Nå er det opp til politisk og administrativ ledelse å bevise at det er fugl Føniks som stiger mot himmelen i morgenrøden og ikke bare en forvillet kuhegre som er ute av kurs. 

Sist oppdatert 20.07.2020 klokken 09:13 av Nicolai Prebensen

Karakterisert som Rolls Royce prosjekt, Tangvall skole- og idrettssenter som når det står ferdig inneholder ungdomsskole, kulturskole, videregående skole, i tillegg til idrettsanlegg for mange ulike idretter. (Foto: BRG/Filter Arkitekter AS)