Husker du slageren «Gryta hennar mor»?
OLSOK-MARKERING MED HISTORIEN OM BÅTFANTENE
Søgne Historielag forventer at den store salen på Kultursenteret Søgne gamle prestegård fylles onsdag 29. juli klokka 18.00, da Olsok markers med rømmegrøt og et gripende og interessant billedforedrag om båtfantene på Sørlandskysten. May-Lill Ljosdal vil fortelle om sin bestefar John G. Ljosdal. Han var tater – reisende – og skrev teksten til ønskekonsertslageren «Gryta hennar mor».
Det er en både ukjent, spennende og rystende historie May-Lill Ljosdal vil formidle. Visste du at det i noen norske kommunestyrer ble stilt forslag om at det skulle være lov å skyte på tatere? På kong Christian den IV tid hadde det vært lovfestet fantejakt for å få has på omstreiferfolket. Langt inn på 1900-tallet opplevde mange reisende at den norske kirke nektet å døpe barna deres.
Før siste verdenskrig seilte omkring 30 gamle skøyter langs Søgne-kysten. Dette var farende folk med sin familie om bord. Noen fastboende var snille mot dem og kjøpte noe av det de solgte, mens andre skjelte dem ut for fantepakk og tatere. I Søgne har vi stedsnavnet Fantebukta ytterst på Åroslandet, hvor fanteskøytene ofte samlet seg.
May-Lill Ljosdal i fra Mandal har nylig utgitt boka «Livet bak de lappede seil. Historien om lyrikeren og tateren Johan Ljosdal». Han var født i 1903 på Flå i Birkenes, men vokste opp i et lite hus på Røyrås i Finsland. Som voksen seilte Johan langs kysten og vandret på landeveier. Han hadde skrivertrang og diktet både noveller og dikt. Sitt stoff hadde han ærlig hentet fra sitt eget fargerike miljø; det var landeveislivet og fantebåtenes mennesker han hadde så mye fortelle om, det norske romanifolket. Han fikk gjennom hele sitt liv oppleve taternes tragiske skjebne. Visa «Gryta hennar mor» var i 1970 den meste spilte sangen i Ønskekonserten i NRK.
Historielagets Olsok-kveld byr ellers på rømmegrøt og kringle, samt allsang. Entre og servering kr 250 pr. person. Påmelding ved innbetaling til bankkonto 3090.13.69972.
