Han har vært på rundt 60 befaringer på Flekkerøy

Trond Blattmann er en ekte Vågsbygd-gutt. De første fem leveårene tilbrakte familien i Grågåsveien på toppen av Kjos Hageby. Videre ble det Kutterveien i Voiebyen, og den store bydelen vest for sentrum, har alltid ligget hans hjerte nær.

 

Med sitt virke i jobb hos ingeniørvesenet har han hatt mange oppdrag i nærområdet. Ikke minst ute på Flekkerøy, et sted han nesten kunne se over til fra hjemstedet i Voiebyen.

- Det var et fjell som hindret den utsikten, sier Blattmann til N247.

Han var blant annet med og sveiset utløpsledningen til pumpehuset som ligger i bunnen av Flekkerøytunnelen.

- Da jobbet vi helt oppe på det som den gang var et jorde der rundkjøringen ligger på øya i dag, sier han, og forteller videre:

- Jeg har også vært med og lagt en kloakkledning fra Hustofta, eller ved «rægepillefabrikken» på Fladen om du vil, og opp til Hattesteinen. Det har jeg også vært med på inne i Knudsmyr i Lindebøskauen. Så har jeg vært med og asfaltert og brøytet snø der ute, sier Trond.

 

- Jeg husker veldig godt den gang øyas tidligere varaordfører, Jørgen Kristiansen var med som sidemann i jobb-bilen jeg kjørte, humrer Trond, som også har spilt fotball for Hannevika mot Fløy den gang de var langt nede i divisjonssystemet.

 

Det var den gang. Jobboppdrag på dagtid, og fotball om kvelden. For i de siste fem årene har han hatt helt andre oppdrag på Flekkerøy, i et helt annet arbeidsantrekk . Da har han kommet gjennom tunnelen i minibuss sammen med en delegasjon fra by og miljø, eller by- og utviklingsutvalget som det heter i dag, klar for befaring nærmest øya rundt. På de siste fem årene har det blitt rundt 60 av dem med både stort og smått.

- Det har vært ei interessant og spennende reise så langt. Jeg har møtt mange hyggelige øyfolk i forbindelse med oppdragene vi har vært ute på, selv om det også har bydd på noen utfordringer. Slik er det bare, sier Trond, Arbeiderparti-mann på sin hals.

- Vi lever jo etter Flekkerøyplanen, og det er ikke til å stikke under en stol at vi har hatt mange dispensasjonssaker, og her er stikkordet strandsonen, sier Blattmann videre.

- Det kan jo være en stor forskjell på det vi ser på ei tegning inne på et kontor, og det vi møter når vi ankommer området hvor befaringen skal holdes. Når vi først gjerne står på ei tomt, kan mye virke annerledes. Veldig mye kan ha skjedd siden mye ble tegnet for noen tiår siden, sier Trond, som var ute på øya i mai måned, da på en utbyggingssak ytterst på Vesterøya. Der ute har de kjempet om en gang- og sykkelvei i 15-20 år.

- Det veistykket har vært en gjenganger, og jeg har vel vært på to-tre befaringer der. De har fått nevnte vei fra rundkjøringen og frem til Skudeviga for noen år tilbake. Mye gjenstår, og jeg kan ikke skjønne annet enn at det snarest må finnes ei løsning, sier Trond, som minnes godt valgkvelden på Bedehuset høsten i fjor.

- Da var det mange lokale kolleger som var veldig rundhåndet og lovte beboerne nesten der og da at dette skulle de ordne. Det turde ikke jeg være med på. Veien til en ferdig gang- og sykkelvei er lengre enn som så. Det ser vi nå, selv om det er kommet inn noen verdifulle midler, sier Ap-politikeren.

På øya har det vært underskriftskampanje i regi av Anita Lotsberg (Dem) som har fått med seg hundrevis av øy-folk. Det er blitt skrevet side opp og like mange sider ned, så engasjementet er det ingen ting i veien med. Men, mye gjenstår, og saken blir vel ikke enklere for fylkeskommunen når nyheten kom om at bompengeordningen stenger 1. januar og mulig fire måneder frem i tid. Dermed går de glipp av millioner av kroner, noe som først og fremst vil ramme utbyggingen av Gartnerløkka og kanskje også Kjoskrysset.

- Det er fylkeskommunen som eier det gjenstående veistykket fra Skudeviga og utover der savnet etter en gang- og sykkelvei er stort. Dette må bli et spleiselag, hvor fylket tar den største investeringen. ATP-utvalget har hatt denne saken høyt oppe på lista, og det skal jeg med hånda på hjerte også si at vi i Arbeiderpartiet har. Sikker skolevei og myke trafikanter er alfa og omega. Dette må komme i orden, så folk som bor på den ytterste del av Vesterøya får en fremkommelig og sikker vei  og ferdes på, avslutter Blattmann.

Sist oppdatert 15.12.2020 klokken 11:05 av Nicolai Prebensen

Ved den gamle «rægepille-fabrikken», den grå bygningen bak til høyre i bildet, var Trond i sin tid i ingeniørvesenet med å legge en kloakkledning opp til Hattesteinen. (Foto: Arild Hansen)

Det er veldig smale veier fra Skudeviga og videre utover på Vesterøya. (Foto: Arild Hansen)