Mening: - Må systemet være slik det er i dag, og i tilfelle hvorfor?

Hva er viktigst for Norge, for innbyggerne i Norge og for Norge som nasjon, høyest mulig pris for den elektriske kraften som produseres, eller at innbyggere og næringsliv får et konkurransefortrinn internasjonalt ved at vi har tilgang til elektrisk kraft til en gunstig pris?

Det er det offentlige Norge ved stat og kommuner som eier norsk kraftproduksjon og som derfor kan ha interesse av å selge kraften til høyest mulig pris. Høy pris med følgende overskudd som igjen resulterer i utbytte til eierne, gir kontante bidrag rett inn i kommunekassa for mange norske kommuner. 

Det har blitt gitt mange forklaringer på dette, men momenter som går igjen er:

• Lite vann i kraftprodusentens magasiner. Dette har vi opplevd også tidligere uten at vi har sett strømpriser i nærheten av dagens nivå. 
• Det nasjonale strømnettet har ikke kapasitet til at strømprisene nasjonalt kan utjevnes blir det hevdet, men vi klarer likevel å utjevne prisene internasjonalt?

Offentlig tilgjengelige tall viser at forbruket av elektrisk kraft i Norge tilsvarer rundt 85 prosent av årlig norsk kraftproduksjon. Det betyr at selv med internasjonal utveksling av kraft er det i all hovedsak norske strømkunder som betaler for kraften som produseres nasjonalt. 

Så vet vi at dette bildet ikke er helt korrekt. Det eksporteres strøm og det importeres strøm, alt etter hvordan prisbildet til enhver tid ser ut. I dag selges kraften der hvor høyeste pris oppnås, som betyr at vi importerer strøm når det produseres billig strøm i Europa og eksporterer når strømprisen ute er høy. 

På forbrukersiden har det vært stort fokus på strømavtaler mellom selskapene som selger strøm og forbrukerne. De påslagene som kommer fra salgsselskapene blekner likevel sett opp mot prisene som fastsettes av Nord Pool, en merkelig konstruksjon som fastsetter strømpriser ut fra egne prognoser. Er dette et system som er egnet for å få til en reell konkurranse mellom kraftprodusenter, eller bare et nyttig verktøy for å holde oppe markedsprisen? 

Hva er det som hindrer eierne av kraftprodusentene, stat og kommuner, å gi føringer om salg av den lokalt produserte kraften til sine egne salgsselskaper som igjen selger kraften til lokale kunder til en «fornuftig» pris? Et slikt system ville helt sikkert gitt mindre utbytte til eierne, men tenk hvilket konkurransefortrinn det ville gitt det lokale næringslivet, og hvilken betydning det ville hatt for nyetablering av kraftkrevende industri, batterifabrikker og produsenter av nye energibærere som hydrogen og ammoniakk. 

Dagens system for prissetting hvor kraftbørsen Nord Pool fastsetter priser, og hvor prisene på kraft svinger fra time til time er kanskje gunstig for produsenter og omsetningsledd. Omsetning av elektrisk kraft vil nok for de fleste forbrukere være et noe ullent begrep og vanskelig å forholde seg til. Vi godtar derfor i stor grad produsentenes forklaringer om hvorfor ting må være som de er. I hvilke andre sammenhenger inngår vi avtaler om kjøp av nødvendige varer eller tjenester uten at vi på forhånd aner hva prisen blir på leveringstidspunktet?

I mellomtiden kan Norges finansminister le høyt hver gang nye lass med klingende mynt fyller opp statskassa og han «følger situasjonen» og lurer videre på hvordan landets myndigheter ønsker å forholde seg til virkeligheten. 

Vårt avsluttende spørsmål til den som kjenner svaret: Må systemet være slik det er i dag, og i tilfelle hvorfor? Dersom det ikke må være som i dag, hvem kan sørge for at det blir en forandring som kommer oss alle til gode?

Sist oppdatert 06.01.2022 klokken 20:52 av Nicolai Prebensen

Det nasjonale strømnettet har ikke kapasitet til at strømprisene nasjonalt kan utjevnes blir det hevdet, men vi klarer likevel å utjevne prisene internasjonalt? (Foto: Statnett)