Minkjakt i Søgne-skjærgården april 2020

 

Minken er et mårdyr som har sitt naturlige utbredelsesområde i Nord-Amerika. Den har blitt introdusert i Europa for pelsoppdrett, og bestanden av mink i Norge har opprinnelse fra rømt oppdrettsmink. Minken er i dag etablert over nesten hele landet og har tilpasset seg som villmink.

Med sine korte bein og langstrakte, smidige kropper er den en formidabel predator som kan dykke ned på tre meters dyp, og den ernærer seg på fisk, skalldyr, småpattedyr og frosk. På våren tar den godt for seg av fugleegg og fugleunger og er en stor trussel mot hekkende sjøfugl. Minken føder kullet sitt på vårparten, og et kull består vanligvis av en til åtte unger. Ungene forlater mora utpå høstparten

Alle som har fylt 16 år kan utøve jakt på mink. Minken har jakttid hele året med unntak av visse dager i året med jaktforbud som romjul og noen dager i forbindelse med påske. For utøvende jakt og fangst må man ha grunneiers tillatelse, og for fellefangst må man sette seg nøye inn i regelverket. Mest vanlig er slagfeller av typen Trapper 90 eller Conibear.

Planen er å ta for seg holmene øst i Søgne-skjærgården, utenfor Langenes og Holskogen. Området som skal avjaktes ligger i randsonen til Landskapsvernområdet Oksøy-Ryvingen (LVO). I LVO er det Statens Naturoppsyn (SNO) som har ansvaret for minkbekjempelsen, mens Søgne JFF har tillatelse til jakt og fangst av mink på landområder og holmer som ligger i randsonen til LVO.

I første båt sitter Bernt Emil Aamodt, Rune Landås og Thorbjørn Dvergsnes. Bernt Emil har med sin Fox Terrier Tussi og Rune sin Fox Terrier Ura, begge erfarne hunder på mink.

I båt nummer to sitter undertegnede og har med seg min 12 år gamle Basset Leo. Basseten er en erfaren jakthund på rådyr, hjort og elg, men som minkjeger må den betraktes som relativt uerfaren. De aller fleste hunder kan brukes til minkjakt, men noen raser utpreger seg særlig slik som Terrier rasene og Spets.

Første markering kommer på Urholmen. Minken har ligget i dagleie høyt oppe på holmen, i et lite skar i fjellet bestående av lett furu- og einervegetasjon. Hundene har fått los, og minken trykker under en stor stein.

Bernt Emil og Thorbjørn rydder klart rundt steinen og prøver å sperre av mulige fluktveier for minken. Rune og jeg poster av på hver side av skaret med hagle i tilfelle minken rømmer

Thorbjørn rigger seg så klar med 22lr riflen mens Bernt Emil holder hundene på den andre siden av steinen. Etter bare et par minutter stikker minken hodet fram, og kampen er over allerede. 

Dagens første mink ble en stor hannmink. Minken har duftkjertler, og når den blir presset så «slipper» den duft av disse kjertlene. Den velkjente duften av kjertlene sprer seg, og hundene får ros for godt arbeid. 

Ferden går videre østover, og det jaktes av flere holmer med kun litt markering som resultat. Neste mink lokaliseres på Vestre Tjamsøya. Den har stukket ned i ei 20 meter stor steinur som går helt ned i vannkanten. Her er det uoversiktlig og mange fluktmuligheter for minken. Den kan snike seg ut av steinura eller gå i vannet og svømme under vann bort fra oss. Hunden holder godt trykk, og vi bruker samme taktikk som forrige gang med to mann nedi ura mens to mann finner litt høyde og poster av med hagle. 

Det er viktig å ha tillit og respekt når man holder på med slik jakt og være 100 prosent bevisst på sin egen skuddsektor.  Minken viser seg ikke, og vi prøver litt forskjellig taktikk fra å prøve å presse ut minken til å la det forbli helt rolig noen minutter, i håp om at minken stikker seg fram. Etter en stund prøver Bernt Emil å presse ut minken med løvblåseren. Ikke dette heller gir resultat, og vi begynner å innse at minken muligens har fått siste stikket denne gangen. Væromslag gir regn og litt vind, og vi trekker over i båtene og vender nesa hjemover. Minken på Vestre Tjamsøya lever farlig de neste ukene.

Sist oppdatert 14.04.2020 klokken 16:39 av Nicolai Prebensen

Minken, en stor hann, er skutt. (Foto: Vidar Furuborg)

Vidar Furuborg er leder i Søgne JFF. (Foto: Privat)