Stillehavsøstersen har kommet for å bli
Stillehavsøstersen sprer seg i Norden, hvordan bør den håndteres?, skriver Havforskningsinstituttet i en artikkel på egne
hjemmesidermandag.
I artikkelen står det at etter at stillehavsøstersen ble funnet i sørlige deler av Sverige og Norge i 2007 har forskere på tvers av landegrensene i Norden samarbeidet om å finne gode måter å håndtere nykommeren på.
- I denne nye rapporten ønsker vi å gi et kunnskapsgrunnlag som er relevant både for skjellnæringen og forvaltningsmyndighetene i de nordiske landene, sier HI-forsker Stein Mortensen, som har vært prosjektleder og en av flere forskere fra Havforskningsinstituttet som står bak rapporten som slår fast at stillehavsøstersen er permanent etablert i faunaen i Norden.
- Det er ikke mulig å fjerne stillehavsøstersen helt eller begrense spredningen ved hjelp av høsting eller ryddekampanjer. For å forstå hvordan østersen vil spre seg videre, hvor den etablerer seg og hvordan dette vil påvirke økosystemene lokalt, er det viktig at vi utveksler erfaringer på tvers av landegrensene, sier Mortensen i artikkelen.
- Kan ha positiv effekt
Forskerne mener at østersen ikke bare må ses på som et problem der den brer seg nordover langs kysten vår.
- Vi mener den også har en positiv effekt på det biologiske mangfoldet. Bestander av stillehavsøsters kan i noen områder endre en kyststrekning uten stein eller makroalger til å bli en tredimensjonal struktur med større økologisk kompleksitet. Forekomsten av stillehavsøsters kan dermed gi både mat og skjulesteder for fiskeyngel og mindre fiskearter, forklarer Mortensen.
Ressurs
Det står videre i artikkelen at stillehavsøstersen også må regnes som en ressurs. Den kan i følge forskeren brukes som mat og kanskje også som råstoff i andre sammenhenger.
- Men vi peker på at skal man drive næring av å høste ville stillehavsøsters, så trenger vi mer kunnskap om bestandene i de ulike områdene hvor det er aktuelt å høste. Vi ser for eksempel at tette bestander på underlag av sand eller grus, er lette å sanke inn. Mens østers som vokser på fast underlag er verre, avslutter forskeren.
Fakta om stillehavsøsters (HI):
- Levetid: Over 20 år, opptil mer enn 25 cm skallhøyde, maks vekt mer enn 1,5 kilo
- Leveområde: Lever fastvokst til underlaget, vanligvis på stein eller muslingskall fra like under fjæremålet til et par meters dyp
- Gyteområde og -tid: Gyter i sommerhalvåret - avhengig av relativt høy vanntemperatur. Befruktningen skjer fritt i vannet og larvene lever fritt i vannmassene til de bunnslår og fester seg
- Føde: Både planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale
Sist oppdatert 21.03.2022 klokken 12:45 av Jon Aamodt
Forsker Stein Mortensen i Havforskningsinstituttet. (Foto: Christine Fagerbakke/Havforskningsinstituttet)
Stillehavsøstersen har kommet for å bli, skriver Havforskningsinstituttet mandag. (Foto: Erlend Astad Lorentzen/Havforskningsinstituttet)
