Suksesstreneren investerer mye i Søgne

Øystein Tjomsland har i vinter og vår investert mye og målrettet for å sikre at hestene han trener kan få maksimale forhold å utvikle seg i. Målet er selvsagt å skulle fortsette suksessen med stadig nye hester.

- De investeringene vi har gjennomført så langt i vinter, har beløpet seg til rundt halvannen million kroner, sier han.

 -I vinter har vi bygd en ny stall som har ti bokser. Det gamle bygget er  blitt restaurert, med ti bokser også der. Nå har vi plass til en 25 hester her på gården på Sangvik, forteller Øystein Tjomsland.

- For å optimalisere treningen, særlig vinterstid, har vi anlagt ny sandgrop med tak over. Da kan vi få en effektiv og god trening også om vinteren. Sandgropen gjør at belastningen på hesten blir mindre. Vi får bedre effekt av hver trening, ettersom vi slipper å måtte ut på glattisen for å trene, sier Tjomsland.

- Ikke minst når det gjelder å kunne trene alternativt har det vært mye å hente, spesielt overfor hester som begynner å få litt belastningsskader. Vi har lykkes godt det siste året med tanke på seneskader og fiberavrivning. Vår erfaring er at hester som har fått slike skader i løp, er kommet fortere tilbake fra skadeavbrekket, og kan prestere på et høyt nivå etter relativt kort tid når hestene har fått trene alternativt, sier han.

Selv om Tjomsland har mange hester på stallen, er det bare et fåtall han eier selv.

- Vi har to ponnier som døtrene mine rir, og en fireårshoppe. I tillegg har vi et par gode hopper som vi har solgt løpsrettighetene til. Disse skal tilbake til gården som avlshopper, sier han. 

- Ettersom jeg lever av å være trener og kusk, kan vi ikke utelukkende basere oss  på egne hester, men må supplere med andre satsingsområder i tillegg slik at vi sikrer et godt driftsgrunnlag. Vi må spre risikoen med også ha hester på stallen for andre. Dette er med på å betale for driften og lønnen til de ansatte, sier han.

I dag teller staben åtte personer alt i alt, hvor teamet har ansvar for en nærmere 60 hester til sammen. 

- Hvordan vil dere utvikle anlegget videre?

- Vi er litt i tenkeboksen om hvilken retning vi skal ta. Nå er treningsfasilitetene blitt gode. Stallene er på plass. Det er også viktig å ta ansvar i det lokalmiljøet vi er en del av. Vi har alltid hatt syn for de vanskeligstilte, ungdom som kan ha utfordringer i forhold til skolearbeidet. Vi har vært behjelpelige med å ta i mot ungdom som har større utbytte av å være noen dager i uken ute i en faktisk jobbsituasjon enn å sitte uke etter uke på skolebenken. En av dem som arbeider i stallen nå, var litt her og litt på skolen, innen hun gikk læretiden hos oss. Hun har nå fått en fagutdannelse som travtrener. Opplegg som dette vil vi nok fortsette med og sågar kanskje også utvide i årene som ligger foran.

- Kanskje vi i fremtiden kan utvikle oss til å bli mentor for dem som vil drive med hestesport. Mulighetene er mange. Vi har ikke bare egne travhester som vi trener. Vi tar også i mot hester som andre eier for kortere eller lengre treningsopphold, fortsetter suksesstreneren.

- I vinter trente vi opp en araberhest som skal gå uttakingsløp til VM i Frankrike, så dette er også et viktig område innenfor arbeidet vårt, sier han.

- Hvilke kvaliteter må en god travtrener ha for å lykkes?

- Du må selvsagt ha forståelse for hest og hele spekteret rundt. Det er mye å sette seg inn i. I dag har vi et høyt nivå i treningsarbeidet vårt. Jeg var en av de første som systematiserte treningsarbeidet  ved å ta i bruk moderne virkemidler som pulsmåler, statistikk over treningen. Jeg har søkt kunnskap og viten, alltid med tanke på å utvikle meg videre for å holde tritt med konkurrentene.

- En av styrkene i vårt team er at vi er innovative hele veien i forhold til nye ting. Vi har god erfaring med å bruke den kunnskapen vi har fått i det praktiske treningsarbeidet. I så måte har vi fått mye god hjelp fra både Arild Jørgensen og Roger Grubben med tanke på gode innspill å ta med oss videre. 

Fysiologisk er det mye likt å trene en hest og det å trene selv. I periode kan det være vanskelig for både to- og firbeinte å motivere seg. Det handler om å gjennomføre de rette treningsmengdene, at belastningen ikke blir for stor i forhold til det nivået til enhver tid befinner seg på slik at det ikke blir overbelastninger, sier Tjomsland.

Den store forskjellen mellom hest og menneske, er kroppsveksten. En hest har en belastning i nedslaget på mellom 1.500 kilo og to tonn. 

- Da sier det seg selv at det en ekstrem risiko for overbelastninger og skader. Derfor må man være ekstremt nøye med treningsunderlaget hesten går på, spesielt i kvalitetstreningen, sier Øystein Tjomsland.

Sist oppdatert 30.06.2014 klokken 21.11 av Nicolai Prebensen

En ny stall med plass til ti hester er reist på Sangvik i vår. (Foto: Ivar Eidsaa)

En ny sandgrop er kommet til, og gir økte muligheter for gode treningsforhold også vinterstid. Med tiden skal det komme tak på sandgropen. (Foto: Ivar Eidsaa)