"Vår kommune klarer seg fint alene"

Samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet startet forsiktig på begynnelsen av 1990-tallet, med fokus på næringsutvikling og arealplanlegging. I dag er kommunene involvert i over 100 samarbeid av ulik størrelse og karakter. I den pågående diskusjonen om kommunestruktur sier mange at «vår kommune klarer seg fint alene». Er vi sikre på at dette er sant? 

En ting som kommer lite frem i diskusjonen er at Kristiansand kommune gjennom mange år har vært en raus storebror i knutepunktsamarbeidet. Her vil vi ordførere i de 4 minste K5-kommunene fortelle litt mer om betydningen av denne rausheten.   

Totalt bidrag fra kommunene til samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet var på 3,9 millioner kr. i 2015. 

Delt på 7 blir gjennomsnittlig bidrag til knutepunktet på 560 000 kr. pr. kommune. I praksis er det imidlertid slik at Kristiansand betaler ca. 2,5 millioner pr. år, fordi bidraget beregnes pr. innbygger. Kristiansand subsidierer dermed de øvrige kommunene med ca. 2 millioner pr år. Siden 2006 har dette utgjort 20 millioner kroner. I tillegg kommer økonomiske bidrag til felles prosjekter, betydelig arbeidsinnsats og kompetansedeling. Samtidig er det slik at Kristiansand kommune har minst praktisk nytte av samarbeidet.  

I dagens Knutepunkt Sørlandet har vi aktive fagnettverk og viktige fellesprosjekter på områder som; areal- og transportplanlegging, helse/sosial, skole/barnehage, næringsutvikling, økonomi, arbeidsgiverspørsmål, teknisk sektor, folkehelse, kultur, klimaplan og internasjonale prosjekter. I tillegg finnes interkommunale samarbeid felles organisering eller egne selskaper på områder som brannvesen, legevakt, felles barnevern, IT, lønn/regnskap, renovasjon og lignende. Disse er litt ulikt organisert i knutepunktkommunene.  

Alle kommunene har dyktige medarbeidere som gjør en flott innsats på sine fagområder. De mindre kommunene må bruke det aller meste av sine ressurser inn i daglige driftsoppgaver. Med små fagmiljøer er det få ansatte med spisskompetanse på hvert område. Dermed blir det lite ressurser igjen til utviklingsarbeid, nytenkning og deltakelse i tidkrevende fellesprosjekter. 

I praksis blir det ofte slik at storebror Kristiansand bidrar med mest personalressurser, tidsbruk og økonomiske bidrag når vi gjør ting sammen. Men Kristiansand deler resultatene av arbeidet med de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet. For fagfolk i små avdelinger er nettverkene i knutepunktet viktige faglige nettverk, utviklingsarenaer og treffpunkter for kollegaer fra nabokommuner. Slikt betyr mye for våre medarbeidere. 

Vi kan ikke forvente at Kristiansand kommune vil føle ekstra forpliktelse overfor dagens samarbeidskommuner i Knutepunkt Sørlandet, hvis vi selv velger å takke nei til mer forpliktende samarbeid. Kristiansand vil fortsatt være en samarbeidsorientert kommune, men i fremtiden kan vi ikke regne med å bli prioritert foran andre aktuelle samarbeidskommuner, regioner og storbyområder. 

Vi forventer dermed at dagens knutepunktkommuner må vurdere nye samarbeidsformer i fremtiden. Dette kommer til å koste penger fordi vi må ansette flere folk. Er det da riktig å si at «vår kommune klarer seg fint alene»?  

I nye Kristiansand skal fem kommuner bygge en ny kommune med styrke og kompetanse til å møte fremtidens utfordringer. Vi er trygge på at nye Kristiansand er det beste alternativet for å sikre gode tjenester og attraktive arbeidsplasser i fremtiden.   

  

Arne Thomassen

Lillesand kommune

Anders Christiansen

Birkenes kommune

Astrid HildeSøgne kommune 

Johnny Greibesland

Songdalen kommune