- WayBack fikk meg på beina igjen

- Jeg har vært gjennom to mangeårige perioder med mye alkohol, narkotika, kriminalitet og påfølgende flere fengselsopphold. Mange har gitt meg en hjelpende hånd når det har stått på som verst. Men det var nok innleggelsen ved ARA i Kristiansand, og siden innmeldes i WayBack for fire år siden, som fikk meg ut av det vanvittige rushelvete jeg levde i i det daglige.

 

Frode Forsdahl har blitt 46 år gammel. Han er oppvokst i Arendal, men bor i dag på Slettheia. Onsdag traff N247 en blid, arbeidsom og hyggelig gjeng med både jenter og gutter der de fleste har hatt ei fortid som de helst skulle ha sett å vært foruten. 

De skulle rydde søppel i Kjosbukta, videre langs Savbekken ved Holskogveien, på de store parkeringsplassene på Sagmyra, og etter hvert inn mot nedre del av Voiebyen. Men her kan du også stille opp helt frivillig, uten og ha en vond fortid som ballast i sekken. Vi kommer tilbake til Frode Forsdahl, og lar leder av WayBack, Otto Pedersen fortelle litt om stiftelsen, som har mange stikkord å by på. Her følger ett av dem;

«Vi er ikke stolte av historiene våre. Men vi er stolte over at de er historie.»

 

Leder Otto Pedersen er heltidsansatt, og skriver følgende i det vesle, men dog like viktige budskapet i stiftelsens informasjonshefte;

«WayBack Kristiansand er en stiftelse som arbeider med å hjelpe folk i overgangen mellom fengsel og tilbakeføring til samfunn, og i tiden etter løslatelse. Vi har vært etablert i Kristiansand siden 2009 og har i den perioden arbeidet med over 200 medlemmer. Vi arbeider i fengslene i Agder-regionen, og har formelle samarbeidsavtaler med dem.

Vi har et omfattende fritidstilbud med egen aktivitetsplan for hvert halvår. Medlemmer kan også komme og ha noe arbeidstrening hos oss, og delta i prosjektet vi har om å redusere maritim forsøpling. Vi kan tilby hjelp med mye praktisk, og også med økonomi og eventuell gjeldsproblematikk.»

 

Otto Pedersen avslutter sitatene slik;

- Våre mannlige og kvinnelige faddere har bred egenerfaring med rus og kriminalitet, og vet mye om hva som må til for å klare å endre gamle mønstre. Vi er religiøst og politisk uavhengige, og alle som ønsker å leve et liv uten rus og kriminalitet er velkommen hos oss.

- Dette er både spennende, interessant og ikke minst givende. Det å bare få en person opp å stå igjen, betyr mye. De som er med her, skjønner det best av alle. De fleste har vært langt nede, og vet så inderlig godt hva en hverdag i «rus og dus» gjør med kroppen til et menneske. Det er vondt, men desto bedre når de møter en edruelig og trygg hverdag, sier Otto Pedersen til N247 mens grillen varmes opp i den ene enden av den store parkeringsplassen til Meny-bygget. Det er matkjeden som sponser all grillmaten som skal fordøyes mellom slagene.

Frode Forsdahl var som guttunger flest ivrig i både å spille fotball og drive med friidrett. Idrettsklubben Sørfjell var godt kjent rundt i hele Agder, og unggutten storkoste seg på mang en arena, til kamper og stevner. Helt frem til han fylte de 16. Da ble livet snudd på hodet. Noe helt annet «spennende» lokket, i et helt annet miljø. Hvorfor, visste han ikke sjøl den gangen. Fotballspill og friidrett ble i hvert fall byttet ut med alkohol, narkotika, videre masse kriminalitet som etter hvert skulle ende opp med totalt fem fengselsstraffer. Den lengste var den siste, og varte i 13 måneder.

- Det ble noen forferdelige år. Først fra jeg var 16 til jeg var 28 år. Det var 12 år med alt jeg har nevnt. Jeg ruset meg, fikk liksom aldri nok. Stoffene ble sterkere og sterkere, og jeg måtte ty til mye kriminalitet for å få finansiert all bruken. Det ble jo skolegang, men det ble magert med beståtte vitnemål, sier Frode Forsdahl, og fortsetter;

 

- Jeg måtte ha hjelp, og la meg inn til behandling i stiftelsen Renåvangen på Hedemarken. Jeg kom til hektene igjen, og tok fatt på studier. Jeg ble etter hvert førskolelærer, og hverdagen smilte til meg igjen. Det var lenge siden sist, gitt. Jeg var 28 år gammel, og så lyst på fremtiden. Men, det gamle livet innhentet meg igjen. Det ble brutalt. Jeg fylte de 36, og hadde vært totalt rusfri i åtte år. Så kom smellen. Uvirkelig, men likevel sant. Det bar tilbake til det samme; alkohol, narkotika, kriminalitet og fengsel, sier Frode mens han viser frem noen av de mange søppelsekkene som er plassert oppe i lastebilen ute i Kjos.

- Den sprekken varte i seks år. Jeg kunne ikke leve slik lenger. Under det siste fengselsoppholdet fikk jeg kontakt med folk som var tilknyttet ARA i Kristiansand. Jeg fikk sone de tre siste månedene av straffen der mens jeg var inne til behandling, og det var der jeg kom i kontakt med folk innad i WayBack. 

- For ikke å gjøre en historie så mye lenger, ser du meg jo her i dag. Fire år etter min siste rus. Nå er jeg helt fri, er ansatt i 40 prosent stilling i stiftelsen. Nå er det jeg som reiser rundt til fengslene i Mandal og i Froland og tilbyr uformelle samtaler med mannlige innsatte. Så livet har snudd. Og denne gang skal jeg ikke snu meg den gale veien igjen. Det gamle livet har jeg lagt bak meg. Kjenner intet sug i kroppen lenger. Denne hverdagen skal jeg ta vare på for alt den er verd, sier Frode Forsdahl, som stortrives i stiftelsen WayBack.

Sist oppdatert 07.04.2021 klokken 18:47 av Nicolai Prebensen

Frode er her sammen med Janet Lindeland (t.v.). Hun har tidligere vært rusmisbruker og kriminell, og har i dag en femti prosents stilling ved WayBack. Til høyre sees Gulli Utsogn som har stilt opp helt frivillig for å hjelpe. (Foto: Arild Hansen)