«Arealforvaltning etter lov»
Norge har vokst fram til å bli et avansert samfunnet bygget opp omkring et omfattende og spesialisert lovverk. Det begynte med flere landsdelslover tidlig på 1200-tallet, og den første landsloven fikk vi alt i 1274. «Med lov skal landet byggjast og ikkje med ulov øydast». Sitatet er fra Frostatingsloven og kan passe godt på den konflikten vi har opplevd det siste halvåret, spesielt om arealforvaltning i strandsona.
N247 hadde et intervju med Ole Johan Sverdrup nylig der han fremførte den samme kritikken mot Statsforvalteren som er kommet fra ordførerne i Agderkommunene. «Statsforvalteren blander seg inn i saker som lokalpolitikerne vet best å avgjøre og vil ha seg frabedt denne innblandingen i det lokale selvstyret». Slik kan kritikken sammenfattes og den synes å deles av de fleste politiske partiene. Motsetningen gjelder særlig dispensasjonssaker. Andre kan oppleve kritikken som surmaget sutring mot en statlig institusjon som gjør den jobben den er pålagt.
Det verken Sverdrup eller den pinlige deputasjonen av agderordførere til regjeringen tidligere i sommer synes å ville forholde seg til, er det lovverket som arealforvaltning er hjemlet i. For å dispensere fra en arealplan må det foreligge klare vilkår. Det fremgår av plan og bygningsloven i § 19 og er utdypet i en utvidet forklaring gjennom en egen veileder og i statlige retningslinjer for strandsoneforvaltning. At det foreligger et politisk flertall for et dispensasjonsvedtak for et anneks, ei brygge, ei sandstrand, en liten bilvei til hytta osv. er uten betydning så lenge lovens forutsetninger ikke er oppfylt. Naturvernforbundet påklager noen ganger slike vedtak i flere kommuner ofte etter tips fra miljøinteresserte politikere med det resultat at kommunenes vedtak blir opphevet av Statsforvalteren fordi lovens forutsetninger ikke foreligger.
Sverdrup opprøres av en slik sak i Søgne - ei småbåthavn i Lundeelva. Vi gjør også det fordi den er et ulovlig tiltak, anlagt i strid med loven, og den ligger der fremdeles.
Naturvernforbundet engasjerer seg i saker innen vårt interesseområde, i arealsaker fordi vi vil bidra til en holdningsendring for å stoppe tap av natur og artsmangfold. Medvirkning er en oppgave statlige myndigheter har gitt oss anledning til. Det er et fint trekk, en verdi i vårt demokratiske system.
Vi registrerer at arealforvaltning er under sterkt press ved at aktuelle lover ikke følges eller at avgjørelser i rettsapparatet omgås. Regjeringen vil eksempelvis ikke stoppe dumping av avfallsmasser i Førdefjorden og vil omgå den enstemmige dommen i Høyesterett med kreative krumspring, og i Agder bygges strandsona ned tross byggeforbud, hele 7 kvadratkilometer de siste 25 årene (kilde: Statsforvalteren i Agder).
Det er mot denne bakgrunnen vi ser angrepene og på Gina Lund, Kongens og Stortingets kvinne i Agder som Sverdrup synes å støtte. Når lovene ikke følges, bidrar det til å undergrave noe av det grunnleggende i et godt og trygt samfunn.
Peder Johan Pedersen, styremedlem Naturvernforbundet Agder
