De første røde søte er klare rundt 1. juni

Jordbærkongen i Songdalen, Kåre Dybesland, sier alt ligger til rette for at årets første jordbær kan være klare til salg i månedsskiftet mai/juni.

- Det ser bra ut, sier Kåre Dybesland i det han står og skuer utover jordbæråkeren på gården sin på Rosseland.

Han driver det som omtales som tidligproduksjon av jordbær. Så hvis været spiller på lag og alt går som det skal, vil mange av de første jordbærkurvene som blir å finne i butikkhyllene i månedsskiftet mai/juni komme fra Dybeslands gård på Rosseland.

Sluppet nattefrost
- Vi har sluppet mye nattefrost, og jordbærkartene er på god vei, sier han.

- Hvis været spiller på lag de kommende to ukene, kan det bli en bra produksjon. Jeg har meldt inn å skulle levere 40 tonn til Bama i år. Men blir det knallvær med 15-16-17 grader og passe med sol, ikke for mye regn og helst unngå haglbyger, kan årsproduksjonen bli så mye som hele 60 tonn.  Får vi derimot to uker med regn, kan det slå ut med soppangrep i blomsten, og da blir ikke de første bærene klare så tidlig som vi kunne ønske, sier han.

- Men får vi en solid haglbyge, kan så å si hele produksjonen gå tapt på bare to minutter. Da blir det nok ikke mer enn opp mot en ti tonn totalt, forklarer han.

Det å drive jordbærproduksjon er en skikkelig risikosport. Det blir en livsstil å drive. Publikum ser ikke det omfattende arbeidet som ligger bak når du og jeg går i butikken for å kjøpe en kurv eller fem med de røde søte.

- Forleden måtte sønnen min og jeg ut fire netter på rad ut for å legge duker over plantene. Vi kjørte også på vann for at bærene ikke skulle fryse. Vi fikk plutselig fikk noen svært kalde netter i forhold til de fine og svært varme dagene vi hadde i april. 

Dybesland har flere jordbærplanter. Corona er gjerne den som er best på smak. Men den faller en del hvis den blir stående i noen dager. Det skyldes at jordbær er ferskvare. 

- Vi har på tredje sesongen også valgt å dyrke frem bær fra planten Sonata. Dette er svært gode bær når de blir modne, og de holder seg også godt. Men blir det to dager med regnvær, merker jeg det på smaken med en gang. Bærene blir mer syrlige. Med sol i stedet for regn, blir smaken langt bedre. Et godt jordbær skal smelte på tungen, smiler han.

- I år har jeg lovet at de første bærene er klare før 1. juni. I fjor var været ikke det beste, og da hadde vi de første bærene klare rundt 25. juni. Da klarte vi en samlet produksjon på 30 tonn. 

Dybesland starter i år også opp med produksjon av bringebær. 

- Bringebærene er modne og klare for salg når jordbærsesongen er over. Nå i disse dager planter vi 11 dekar. Målet er at vi kan høste mellom 15 og 20 tonn, sier han.

I drift i over 100 år

Familien Dybesland har drevet gården på Rosseland i over hundre år. Det var olderfaren hans, Bergtor, som i sin tid flyttet fra Finsland til Rosseland for å drive gård. 

- Den gangen het familien Djupesland. Men når man skulle til de sentrale strøkene, måtte jo navnet forfines, og da ble det Dybesland, humrer jordbærbonden. Den gangen var det for å drive en omfattende melkeproduksjon. Sønnen Bergtor, far til Kåre, overtok deretter gårdsdriften. Faren satt flere år som ordfører i Songdalen, og fikk lagt til rette for en god utvikling på flere plan i kommunen som Songdalen fortsatt nyter godt av. Det var han som la til rette for å etablere nytt industriområdet på Mjåvann. Også Brennåsen Senter ble bygget i hans ordførertid. 

På midten av 50-tallet ble melkeproduksjonen faset ut til fordel for grønnsaksproduksjon. I en årrekke leverte gården betydelige mengder grønnsaker til Bama. På begynnelsen av 80-tallet, ble produksjonen mer spesialisert, med færre produkter som ble dyrket frem, med en betydelig løkproduksjon, blant annet. Mengdene var så store, at gården var den største leverandøren av løk på Sørlandet. Men da Bama ville pakke produktene selv, var kravet å sende løken til Larvik for pakking. Det ble for dyrt, og da han måtte legge om produksjonen, falt valget på potet og jordbær.

Dybesland har i dag også en større produksjon av potetetslagene Liva, Lady Clare og Saturna som leveres til Sørlandschips.

Han har tidligere hatt kontrakt med Sørlandschips med leveranser av i alt 700 tonn. Nå importerer Sørlandschips noe mer, så i år leverer Dybesland 560 tonn totalt. I tillegg leverer Dybesland cirka hundre tonn til Fjærland i Sogn som produserer ferdige middagsretter. 

Matproduksjonen faller

Dybesland sier at det å legge til rette for en høy matproduksjon i Norge slik at vi i størst mulig grad kan være selvforsynt, må jo være å foretrekke. Nå har matproduksjonen og selvforsyningsprosenten tilbake. 

- Vi ser at blant annet store kornprodusenter som Russland, USA og Kina strenger grensene. Dårlige avlinger gjør at man bruker stort sett tenker på å dekke egne behov, og lite eksporteres. Her hjemme har diskusjonen gått på at vi kan kjøpe maten vi trenger i utlandet. Men er det lite mat å få tak i, blir utfordringene store. I dag er under 40 prosent av maten vi spiser i Norge produsert i Norge, og tallet er fallende. Derfor er det viktig å legge til rette for en god og allsidig matproduksjon i Norge. Det går fort å bygge ned kapasiteten. Men det krever svært mye å bygge den opp igjen hvis den først er bygget ned, sier Dybesland.

Han sier videre det er en myte at det er bøndene som i størst grad stikker av gårde med tilskuddene som partene kommer frem til i jordbruksoppgjøret.

- For min del utgjør tilskuddene kun to prosent av årsomsetningen, sier Dybesland.

Sist oppdatert 10.05.2014 klokken 11.56 av Nicolai Prebensen

Kåre Dybesland har over 200 dekar hvor det drives jordbærproduksjon. (Foto: Ivar Eidsaa)