(Arkivfoto fra Kleplandstunet i Søgne.
(Arkivfoto fra Kleplandstunet i Søgne.

«Økonomien i Søgne som egen kommune vil bli bedre!»

Publisert

Dette er et leserinnlegg som gjenspeiler innsenders mening.

I et nylig leserinnlegg forsøker Terje Øydne Pettersen å trekke ned troverdigheten til Vi som vil ha Søgne kommune tilbake og budskapet vårt om at den økonomiske situasjonen blir bedre dersom vi løsriver oss fra Kristiansand. Derfor denne klargjøringen.

• Det hevdes at Søgne vil få mindre statlige overføringer med henvisning til at regjeringen ikke fullt ut kompenserte kommunene for lønns- og prisveksten i 2022. Det er riktig, ikke bare for Søgne. Alle kommuner og de fleste husholdninger kjenner på dyrtiden vi lever i. Spesielt de med store lån sliter og det kjenner innbyggerne og de ansatte i Nye Kristiansand godt.

• Ja, Søgne kommune vedtok store investeringer før kommunen ble nedlagt. Reduserte skole-bevilgninger og økt eiendomsskatt som ble påtvunget gjennom harmoniseringen inn i den nye kommunen frigjorde enorme beløp som politikerne valgte å investere i bygda fremfor å sluse pengene inn i Kristiansands gjeldssluk. Alle investeringer ble således fullfinansiert av Søgne selv. Og når man plasserer disse kostnadene i Søgne, slik Statsforvalteren har gjort, ser vi at Søgne i 2026 allikevel vil ha betydelig lavere gjeld pr. innbygger enn Kristiansand. Skulle Gamle Kristiansand bli stående alene vil gjelda der være i størrelsesorden 80.000, - pr. innbygger, mens i Søgne vil den være ca. 60.000, - pr. innbygger. Dersom Nye Kristiansand videreføres trekker Søgne og Songdalen gjelda i storkommunen der ned til ca. 75.000, - pr. innbygger. Gjelda i Søgne går ned, mens den stiger i Kristiansand. Konsekvensen for Kristiansand av å miste Søgne og Songdalen vil ytterligere forsterke den meget alvorlige økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i. Jo høyere renter og jo verre dyrtiden blir jo større blir differansen mellom Søgne og Kristiansand. Til og med om vi gir byingeniøren rett og legger inn de fremskrevne investeringene til vann- og avløp som Kristiansand kommune har laget for Søgne blir den totale gjelda lavere. I Søgne ca. kr. 109.000, - pr. innbygger og i Kristiansand ca. kr. 115.000, - pr. innbygger (Det må her påpekes at vi har lav tillit til administrasjonens framskrivninger på VAR området. Ting presses inn på kort tid i Søgne samtidig som ting skyves på i Kristiansand. Vi har gode grunner til å mene at dette gjøres bevisst for å påvirke og skremme innbyggerne i Søgne fra å løsrive seg).

• Det påstås at Søgne vil få en høyere andel eldre og dermed vesentlig høyere kostnader innenfor eldreomsorgen. Det er riktig at kunnskapsgrunnlaget viser en marginalt større andel av de aller eldste i Søgne nå enn i 2018. Samtidig vises det at veksten i alle de andre aldersgruppene fra 0 år og oppover også er større enn i Kristiansand. Søgne har i flere tiår utviklet seg raskere enn Kristiansand. På sikt vil det dermed være flere yrkesaktive til å finansiere de eldre i Søgne enn i Kristiansand. Det må også nevnes at mens Søgne i overskuelig fremtid står godt rustet bygningsmessig innenfor pleie og omsorg så er det manko på det samme i byen og der sliter de med å finansiere nye investeringer uten å stange hodet gjennom gjeldstaket.

• Det vises til at Søgne «bare» budsjetterte med 5 millioner til drift av Kleplandstunet, mens full drift koster 50 millioner. Søgne planla å ta dette bygget gradvis i drift og tidligere kommunalsjef Svein Resset sier i den forbindelse «Det var et uttalt mål å etablere nok omsorgsboliger for å sikre forutsigbarhet og godt grunnlag for videre utvikling av kommunens samlede omsorgstjenester de kommende 10-12 årene. Tiltaket var forankret i god kunnskap om aktuelle brukergrupper og den antatte demografisk utvikling i kommunen».

• Det skrives videre at det er positivt at Søgne vil få større avkastning på energiaksjene, men at noe av dette blir spist opp av høyere strømpris. Det nevnes også at avkastningen på verdipapirene var negativ i 2022 og at økningen i avkastning på kommunens verdier ikke vil være stor nok til å veie opp for dyrtiden. Vi deler Pettersens bekymring for økningen i offentlige utgifter, men vil igjen påpeke at uansett hvor galt det blir så vil Søgne komme bedre ut av det enn Kristiansand. Og strømprisen er like høy i Kristiansand som i Søgne. Jo høyere renter og jo verre dyrtiden blir jo større blir differansen. Søgnes økonomiske situasjon blir bedre som egen kommune enn som bydel i Kristiansand! Det er realiteten her.

Det stilles avslutningsvis spørsmål ved om hvordan vi skal klare å reversere kuttene, bla. innenfor oppvekst, som Søgne har fått. Til det er svaret at Søgne som egen kommune kanskje ikke vil klare å reversere alle de negative kuttene vi fikk gjennom «harmoniseringen» med Kristiansand med en gang. Men på sikt kan Søgne utmerket vel få det til. Søgne kommune prioriterte fornuftig og drev nøkternt før sammenslåingen. Det ga kommunen et økonomisk handlingsrom som Nye Kristiansand ikke har. Vi er overbevist om at en ny Søgne kommune med større nærhets- og eierskapsfølelse blant både innbyggere og ansatte vil komme i en tilsvarende god økonomisk posisjon igjen.

JA til Søgne som egen kommune!

Morten Mosberg

For styret i Vi som vil ha Søgne kommune tilbake.

Powered by Labrador CMS