Roy Fardal.
Roy Fardal.

«Hvorfor gjøre det dyrere?»

Publisert

Dette er et leserinnlegg som gjenspeiler innsenders mening.

Gebyrer for vann og avløp har vært heftig debattert i prosessen omkring reversering. Vi vet alle, uavhengig av hvor vi bor i hele landet, at rør og systemer mange steder er svært utdatert og må fornyes. Det gjøres et enormt nummer av at gebyrer for vann og avløp øker ekstremt de neste årene, men fokus settes kun på Søgne og Songdalen. Hvorfor? Hvorfor gjøres forventede gebyrer høyere enn nødvendig? Hvorfor holdes nå deler av informasjonen igjen? Hvorfor vil ikke media ta i slik informasjon? For – VISSTE DU følgende;

Flere modeller er brukt for å simulere fremtidige gebyrer for vann og avløp. Toppledelsen i Kristiansand og Statsforvalteren har av en eller annen grunn valgt fokus på den modellen som gir høyeste gebyrer for innbyggerne i Søgne og Songdalen. 

Er det riktig at innbyggerne i Søgne og Songdalen skal betale for vann og avløp som de ikke kan og skal benytte? Nei, hevder toppledelsen i Kristiansand, noe som de også sier til FVN den 15. januar 2024. Men hvorfor legger da modeller, og da fremtidig gebyrberegninger, opp til at innbyggerne i Søgne og Songdalen skal betale for nettopp dette? 

Det kan nevnes flere forhold, men for dette formål er det nok til å nevne ekstremt kostbare investeringer for reservevann mot Lillesand og utbygging av Grimevann. Innbyggerne i Søgne og Songdalen belastes i modeller for dette, til tross for at de aldri vil få glede av dette. Ikke rart gebyrene blir høye, når noen legger opp til at det skal betales for noe man selv ikke kan bruke…

Og hva så med nytt renseanlegg i Høllen. Dette har vært heftig debattert. Det er liten tvil om at Søgne og Songdalen trenger nytt anlegg, og det vil koste flere hundre millioner. Men hvorfor skal det for innbyggerne vises mye dyrere enn det faktisk er? Nedbetaling over 40 eller 20 år, forskjellene for innbyggerne per år blir enorme. Søgne brukte 40 år, flere andre benytter 40 år, regnskapsforskrift indikerer opp mot 40 år, men toppledelsen velger å bruke 20 år. Realiteten er da at kostnaden per år for innbyggerne blir dobbelt så store. Hvorfor? For å vise en høyere gebyrer enn nødvendig? 

Enda mer spørrende blir man når toppledelsen nå skriver (men ikke informerer!!) som følger; «…både mulighet og sannsynligvis fornuftig, spesielt med tanke på fremtidens store behov for investeringer i vann og avløpssektoren å justere avskrivingstid… Lengre avskrivingstider både for anlegg og ledningsnett, vil redusere gebyrkonsekvensen for alle innbyggerne…»

Hva så med besparelser på driftskostnader på nye anlegg… Hvorfor inkluderes ikke dette tilstrekkelig i modeller? Nye anlegg gir selvsagt lavere driftskostnader, men det fanges ikke tilstrekkelig opp i gebyrberegningene. Og samarbeid mellom kommuner skal også problematiseres som om det ikke skal skje. Merkelig, alt samarbeid som skaper «vinn-vinn» burde være åpenbart for alle kommuner. Noen i gamle Kristiansand sier nei til dette, men selv ordføreren, dog noe motvillig, innrømmer at dette selvsagt vil komme på plass. Modellene for simulering av utvikling av gebyrer for innbyggerne legger også opp til at store prosjekter medtas for Søgne og Songdalen, men for gamle Kristiansand så utsettes flere av de nødvendige investeringene… Hvorfor?

Modelleringen ser ikke ut til å være «normal», det er nå hvertfall lov til å stille spørsmål. Og toppledelsen innrømmer allerede nå flere forhold, men dette kommuniseres ikke ut. Heller ikke media vil ta i dette. Hvorfor? Flere forhold virker å ha en skjevhet. Beregnet gebyr blir klart for høyt for Søgne og Songdalen sine innbyggere, og for lavt for innbyggerne i gamle Kristiansand. Hvorfor spør jeg? Er det bevisst? Uansett, det burde fremkomme i debatten.

Roy Fardal, Søgneboer, Fast representant Areal og Miljøutvalget PP Kristiansand

Powered by Labrador CMS