«Eventyrene om Søgne, Songdalen og Kristiansand»

Storbyforkjempere forteller løpende eventyr om hvor dårlig økonomi og tjenester var i Søgne og Songdalen - eventyr 1. At storbyen Kristiansand ikke har alvorlig dårlig økonomi - eventyr 2. Og hvor usikkert og vanskelig det blir for Søgne og Songdalen (S/S) om de blir egne kommuner - eventyr 3.

Eventyr 3. Ca. 125 kommuner i Norge har under 3 000 innbyggere, altså en brøkdel av det S/S har. Samtlige av disse kommunene har detaljkunnskaper om sin økonomi og sine tjenester, inkludert alt hva angår helse og omsorg. Ingen av dem vil ha sammenslåing til en større kommune. Kommunene Ulstein og Oppdal, begge ca. på S/S`s størrelse har tronet aller øverst på kommunebarometeret de siste årene. Ulstein 1. plass i år 2022, 2. plass i 2021 og Oppdal 1. plass i både 2023, 2019 og 2015. De har danket ut alt av store kommuner. Nabokommunene Vennesla, Lillesand, Birkenes og Iveland vedtok alle nei til sammenslåing, og vil heller ikke i dag sammenslås med Kristiansand. Det betyr at de alle sammen vurderer at det er best å være egne kommuner.

Man skal ha fantasi på Asbjørnsen og Moe nivå om det da skulle være vanskelig for S/S - som begge hadde god økonomi og høyt rangerte tjenester, og som i tillegg har en attraktivt/sentral beliggenhet - å kunne kan klare seg alene.

Faktum er at S/S har alle forutsetninger til å klare seg meget godt alene og får som egne kommuner også oppreisning for den uakseptable tvangssammenslåingen som har funnet sted. Dessuten får S/S bedre tjenestenærhet, kommunesenter med identitet og tilbake sin egen råderett - slik som den Lillesand, Vennesla, Birkenes m.fl. har.

Eventyr 2. Storbyforkjempere som forteller om at storbyen Kristiansand ikke har en alvorlig økonomisk situasjon.

Kristiansand kommune gikk i år 2022 med kr 98 mill. i minus. I 2023 forventes minus 205 mill. For perioden 2024-27 er også beregnet et underskudd. Og dette til tross for store kutt som i tillegg må økes årlig fremover. Og parallelt med dette må en for lengst økt eiendomsskatt økes enda mer (i 2025). I tillegg stiger lånegjelden mot 9 milliarder. Og til overmål er bunnproppen i disposisjonsfondet åpnet da det tappes ned med hele 3/4 (2022-25). På både nasjonale og kommunens egne måltall ligger kommunen i stort negativt avvik, på hoved indikatorer for både driftsresultat, lånegjeld, disposisjonsfond og også sykefravær - der ca. 900 løpende er borte fra jobb. At dette ikke er en svært alvorlig økonomisk situasjon er som å fortelle eventyr om at det er storken som kommer med nyfødte barn.

Den andre kommunen på Agder som ble tvangssammenslått, Lindesnes, har en noenlunde analog økonomi med Kristiansand. Der kaller ordfører/rådmann situasjonen det den reelt er: «krisebudsjett», «så godt som alle piler peker i gal retning» og at hvis pengebruken fortsetter som den gjør «er vi på Robek-lista» i 2027.

På helse og mestring i storbyen er den fortvilte utfordringen å redusere med enorme ca. 100 mill. og på oppvekst ca. 50 mill. (har brukt disse tallene, som er gitt fra administrasjonen i storbyen, selv om det nå figurerer enda høyere tall). Foreløpig har man bl. a. gått løs på Øvre Slettheia skole, bofelleskap (rus/psykisk) der pårørende har vært «i sjokk». Uvurderlige Kløvertun - i en tid det stadig blir flere eldre - ble vedtatt nedlagt, 3 overleger reagerte «med vantro». Dette er altså kommunen storbyforkjempere beskriver som «robust», men som altså ikke makter å beholde det mest nødtørftige til svake grupper. «Storbyene på bunn» konkluderte Kommunal rapport med i Kommunebarometeret for 2023, i pleie og omsorg. Ingen av de ti største kommunene er blant de 100 beste. Det forteller om nivået på fremtidig eldreomsorg mm. i storbyen.

Tjenestene som følge av alle disse underskuddene/kuttene vil selvsagt bli vesentlig dårligere.

Situasjonen er slik at dersom storbyen ikke hadde foretatt kutt - og senket eiendomsskattenivået med eksempelvis 1/3 - så hadde kommunen endt på Robek-lista. Hadde storbyen fjernet eiendomsskatten (altså en skatt som storbyen selv har vedtatt og 30 % av kommunene i Norge har ikke eiendomsskatt på bolig/fritidseiendom), likeså - dvs. Robek-lista.

Så skylder storbyforkjempere på alt fra Putin, Corona, dyrtid osv. - det er noe alle kommuner strir med. Men når man investerer penger i noe - hva angår en pølsebod eller en kommune - forventer de fleste av oss at investeringen kaster av seg, og ikke den underskuddsøkonomien som vi nå har fått. Investeringen bak storbyen er: bruk av store, egne ressurser, tapping av 7 tilskudd fra staten som utgjør flere hundre millioner, S/S`s sparepenger, og uttak av såkalte «betydelige» stordriftsfordeler. Alt forhold/investeringer som ikke-sammenslåtte kommuner ikke har hatt.

For øvrig var starttidspunktet for å få til en storby med «robust økonomi» allerede fra år 2017, ikke 2020 som mange påstår. Fellesnemnda for Nye Kristiansand fikk fra år 2017 dette ansvaret. Nemnda bestod av alle de mest sentrale politikerne fra de gamle kommunene Kristiansand, Søgne og Songdalen, som også, i all hovedsak, satt i formannskapene. Det ble utferdiget økonomiske prinsipper og måltall.

Eventyr 1. Storbyforkjempere som prøver å innbille innbyggerne at kommunene S/S hadde dårlig økonomi og tjenester.

Søgne kommune hadde følgende økonomi da kommunen opphørte 31.12.2019. 45,5 mill. i pluss i forhold til budsjettet, netto driftsoverskudd 10,5 mill. Dette til tross for et krevende sluttår med sammenslåingsarbeid.

Disposisjonsfond/sparepenger var imponerende 152,9 millioner samlet opp etter årlige positive netto driftsresultater på mellom 26 og 40 mill. siden år 2015.

Disposisjonsfondet utgjorde hele 18 % som andel av driftsinntektene, noe som er særdeles godt. Lånegjelden var svært lav og kr 10.000 mindre pr. innbygger enn i gamle Kristiansand.

Søgnes økonomiplan år 2019 - 2022 var økonomifaglig fullt forsvarlig, og innenfor føringer/måltall som Fellesnemnda for storbyen hadde utarbeidet. Planen ble utarbeidet av Søgne kommunes økonomisjef/rådmann. Lagt frem og godkjent av kommunestyret og oversendt Fylkesmannen for gjennomgang og kontroll.

Positivt netto driftsresultatet alle fremtidige år dvs. 24,2 mill. kroner i år 2020, 20,8 mill. i 2021 og 34,0 mill. i år 2022. At storbyforkjempere - på flere områder - uriktig sverter denne planen i det offentlige rom - utarbeidet av en svært dyktig økonomisjef og som over en lang prosess og i mange instanser ble godkjent - er ille å være vitne til.

Søgne hadde i avslutningsåret 2019 betydelig lavere eiendomsskatt enn i Kristiansand, 2 promille og bunnfradrag på kr 900.000 -. Kristiansand hadde hele 5,7 promille og ikke bunnfradrag. Eksempelvis innebar det at man for en eiendom med takst på 2 mill. måtte betale 2,8 ganger mer i gamle Kristiansand. Eiendommer taksert til 2 mill., 4 mill. og 8 mill. hadde eiendomsavgift på henholdsvis kr 1 600, 5 000 og 11 800 i Søgne og kr 4 463, 8 926 og 17 852 i Kristiansand.

Søgnes plassering på Kommunebarometeret var langt over de aller fleste andre kommuner i Norge, den gang 426 kommuner. - Imponerende 25, 19, 22 og 89 plass - årene 2016, 2017, 2018 og 2019 (avslutningsåret var som nevnt preget av et krevende sammenslåingsarbeid).

Songdalen kommune gjorde ved nedleggelsen, 31.12. 2019, opp sin økonomi med 12,7 mill. i netto driftsresultat, 67,5 mill. i disposisjonsfond/oppsparte midler, var en av landets mest veldrevne, imponerende nr. 9 på kommunebarometeret (nr. 24 og 17 de to forutgående årene) og der rådmannen stolt summerte opp: " Å gi seg på topp". Økonomiplan 2019 – 2022 hadde positive driftsresultater, og ble behandlet i alle instanser, slik som den i Søgne.

Så kom Kristiansand i 2023 på 28. plass på Kommunebarometeret, altså samme nivå som S/S hadde årene før de ble nedlagte. Det betyr imidlertid ikke at man kan parallellføre forholdene i bydelene S/S til denne plasseringen, som kun utgjør 1/6 av storbyen.

Eksempelvis har det i flere bydeler i gamle Kristiansand vært mye misnøye med Kristiansand som kommune. I 2019 lå Kristiansand på 21. plass på kommunebarometeret. I Tveit - som tidligere var egen kommune, men som ble lagt inn under Kristiansand - så var likevel misnøyen så stor at det endte i protestvalg i år 2019. «Den glemte bydel» ble både Tveit og Tinnheia kalt, og en av tre velgere i Tveit stemte på det som ble kalt protestpartier.

Innbyggerne raste over bl. a. Kristiansands forfordeling til sentrum og bompenger da

mange i Tveit var avhengige av bil. Demokratene ble største parti og Vidar Kleppe kunne derved sensasjonelt ha blitt ordfører om Tveit hadde vært egen kommune. Storbyforkjempere, imidlertid, har åpenbart «glemt» misnøyen i gamle Kristiansands bydeler slik som i Tveit, Tinnheia, Justvik, Mosby og Randesund.

Når storbyens dårlige økonomi - og de årlig store og økende kuttene slår ut for fullt - er sannsynligheten svært stor for en langt lavere rangering av Kristiansand.

Songdalen kommune ble tidligere kåret som en av de 5 beste på eldreomsorg i Norge og lå ved opphør, i 2019, på 12. plass på pleie og omsorg blant kommunene. Søgne lå på 94 og 63. plass på pleie og omsorg i 2019 og 2018. Kristiansand betydelig dårligere, på hhv. 303 og 233 plass.

Søgne som egen kommune; ja.

Are Eivind Brænne, Søgne