«Nei, Søgne er ikke ferdig investert»

Aksjonsgruppa «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» er kreative og plukker ut tall forkledd som sannhet, slik at det støtter deres egen historie. De argumenterer med at de har støtte i tallene fra Statsforvalteren. Men også der plukker de data slik at det passer deres egne meninger. Her er mitt svar på Morten Mosberg sitt leserinnlegg «Uriktig fremstilling av Søgnes økonomi fra storkommuneforkjemperne» søndag 14.januar 2024.

«Kristiansand hadde ikke råd til å møte Søgnes modell og man landet derfor i all hovedsak på Kristiansands satser», skriver Morten Mosberg. Ja, investeringskostnadene var så store at driftskostnadene måtte dras ned. Men det var ikke Kristiansand som «ikke hadde råd». Reduserte rammer til drift av skole og eldreomsorg, samt økt eiendomsskatt ble besluttet av Søgnes politikere i Høyre, FrP, V og KrF.

Aksjonsgruppa «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» lover at Søgne er ferdig investert, og at lånekostnadene raskt vil bli lavere i Søgne enn i Kristiansand. Sannheten er at Søgne har et investeringsbehov på ytterligere minst 1 milliard!

Andelen mennesker over 80 år vil øke med hele 168 % i Søgne frem mot 2040 mot 112 % i landssnitt. Søgne vil få stort behov for enda flere omsorgs- og sykehjemsplasser om få år. Enda større investeringer, enda større lån. Et nytt omsorgssenter vil koste fra 300 til 800 millioner kroner, avhengig av størrelse.

«Renseanlegget i Høllen brukes bevisst for å svartmale oppløsningsdebatten», hevder aksjonsgruppa. Kostnadsestimatet som ingeniøretaten har gjort på 500 millioner for nytt renseanlegg er alt for høyt, hevder de.

I Grimstad ble nytt renseanlegg prosjektert og vedtatt av kommunestyret i desember 2021. Det skulle koste 340 millioner. I 2022 kom saken tilbake til kommunestyret med en sprekk på 456 millioner kroner, nå var kostnaden 796 millioner. Og det ender ikke der. Nytt avløpsdirektiv fra EU gjorde at politikerne nok en gang fikk prosjektet tilbake, nå i 2023. Nytt estimat for renseanlegget er nå 1,1 til 1,3 milliarder.

Revisjonen av EUs avløpsdirektiv, som forventes vedtatt tidlig i 2024, vil medføre behov for etablering av flere nye rensetrinn ved alle renseanlegg, og gjøre det enda dyrere. Kostnadene til vann og avløp vil fortsette å øke i alle kommuner. Det lønner seg å være mange til å dele investeringene, skriver Statsforvalteren.

Søgnes vannkilde er Tronstadvann. I dag tappes drikkevannet vårt i Songdalen kommune, vannet går via Nodeland pumpestasjon til pumpestasjonen på Tangvall. Det må etableres reservevannforsyning fra Rossevann. Kostnaden til dette vil være 100 millioner kroner. En kostnad som nå tas av Søgne alene. Denne løsningen kan ikke deles med Songdalen.

Aksjonsgruppa vil helst snakke om netto gjeld. Lånekostnadene på netto gjeld belastes kommunens drift. Mens kostnader til blant annet vann og avløp dekkes via selvkost. Her kommer lånekostnaden rett på gebyrregninga. For begge typer gjeld er det innbyggerne som må betale, enten via gebyr, eller via reduserte tjenester. Og, uansett er det kommunen som må hefte for all gjelda.

I Statsforvalterens kunnskapsgrunnlag er gebyrer til Vann- og avløp i 2026 estimert til kroner 10.426.- pr bolig for dagens Kristiansand. Ved en splitting vil gebyrene være 9.994.- for Kristiansand og 15.476.- for Søgne. Sammenlignbar kostnad fra 2023 er 8.500 kroner. Statsforvalteren skriver om sin egen simulering; «usikkerhet om nye rensekrav, tilpasning til klimaendringer og økte byggekostnader mm. drar i retning av økende gebyrnivå».

Sammen er vi en sterk og solid kommune, stem NEI til reversering!

Carl Erik Qvist, siviløkonom, Søgne

Facebook-innlegget som Morten Mosberg viser til i et tidligere debattinnlegg:

Var Søgne kommune godt økonomisk drevet?

Søgne kommune hadde dårlig økonomi og var nær ved å havne på Robek-lista da siste rådmann tiltrådte i 2008. Robek-lista betyr så svak økonomi at staten tar over deler av styringen av kommunen. Noen gav rådmannen skryt for at kommuneøkonomien var snudd. Og for god økonomistyring. Men hukommelsen er kort og mange har glemt at økonomien i Søgne først og fremst ble reddet av en ekstra innsprøyting fra staten samt eiendomsskatt, vedtatt av politikerne. Eiendomsskatten var i 2019 på 19 millioner, og ble innført i 2009. Mer om denne om litt.

Konfliktene i Søgne kommunes siste 5 år kostet kommunen mer enn 4 millioner kroner til forlik, erstatningssummer, sakskostnader, fredssamtaler, advokathonorarer og granskninger. God forvaltning av ansatte er viktig for kommuneøkonomien. Det er dyrt å miste ansatte. Det er dyrt med opplæring av nye. Søgne kommune mistet mer enn 30 medarbeidere på grunn av arbeidskonflikter.

God økonomisk styring er ikke bare streng oppfølging av budsjett. Det er også å følge med og justere for uventede hendelser, for eksempel å øke budsjettene til oppfølging av barn og barnevern når det oppstår situasjoner som krever det. Flere av barnevernssakene i Søgne var forhåndsvarslet, og kunne vært unngått ved å lytte til ansatte og skoler som ba om midler. Siste regnskapsår 2019 ble avsluttet i Søgne med 5,9 millioner i underforbruk. Kostnadskutt ble prioritert over behov.

Økonomistyring er også å sørge for gode rutiner for bruk av kommunens penger. En gjennomgang gjort av Kommunerevisjonen i 2016 avdekket at det var svake rutiner og manglende internkontroll på reiseregninger, manglende innrapportering av fordelsbeskatning av bil, samt at 34 ansatte var uteglemt fra fordelsbeskatning av mobiltelefon. Kommunerevisjonen fant at ansatte hadde anvist på egne bilag, eller hade fått underordnede til å anvise. 33 ansatte hadde Gullkort med adgang direkte i kommunekassa.

«Skolene og helse og omsorg har fått dramatisk store og beinharde nedskjæringer». «Og våre pleietrengende opplever tynnere bemanning», skrev Morten Mosberg i aksjonsgruppa Vi som vil ha Søgne kommune tilbake i november 2021.

Men, beslutningene som påvirket økonomien for Søgne-skolene og helse, velferd og omsorg, var foreslått av Søgne-rådmannen og vedtatt av Søgne-politkerne. Nye Kristiansand kommune fikk skylda.

For å få økonomiplanen (2019-2022) til å henge sammen, la Søgne-rådmannen og politikerne inn kutt i skolene på 10 millioner kroner fra 2020. Dette gjorde de uten å ha noen plan for hvordan kuttet skulle gjennomføres. Den nye kommunen overtok Søgneskolene med 10 millioner mindre til drift enn det Søgne hadde drevet.

Kleplandstunet var utformet og planlagt av Søgne kommune. Planene tilsa driftsutgifter på 50 millioner per år, mens det var budsjettert med bare 5 millioner. Driftsutgifter til nye avlastningsplasser på Lunde på 9 millioner var ikke tatt med i planen.

Aksjonsgruppa gjør et nummer ut av at nye Kristiansand kommune har økt eiendomsskatten på Søgne-eiendommer fra 19 til 42 millioner. Men hele denne økninga ble lagt inn i planen av Søgne-rådmannen, for å få økonomien til å gå opp med de store investeringene i Søgne. Søgne-politikere fra Høyre, FrP, V og KrF banket alt igjennom. Sannheten er at Søgne sendte en underfinansiert pakke på mange millioner til Nye Kristiansand.

Morten Mosberg i aksjonsgruppa fortalte på folkemøtet 11.januar at han var en av de som regnet med stordriftsfordeler i den nye kommunen. Men godt uti 2020 begynte han å bli skuffa fordi stordriftsfordelene ikke slo inn i den nye kommunen.

Som siviløkonom kan jeg si at hvis stordriftsfordelene hadde slått inn så raskt etter sammenslåinga januar 2020, så hadde det vært ny rekord. At Coronaen slo inn samtidig gjorde det ikke enklere. Tidligere rådmann i Kristiansand, Evensen, sa i 2018 «Det er vanskelig å se for seg store innsparinger de to første årene».

Nye Kristiansand kommune har i perioden 2020-23 investert nær én milliard kroner i Søgne. Prosjekter som var umulig å gjennomføre for gamle Søgne kommune uten å redusere kostnader og øke eiendomsskatten. Det er investert i Klepplandstunet (omsorgsboliger), Tangvall ungdomsskole, Nygård skole, nytt idrettsanlegg, Sentrumsutvikling Tangvall, vann og avløp på Tangvall og en rekke «mindre» prosjekter.

I tillegg kommer investeringer i igangsatte boenheter på Langenesåsen (60 millioner kroner) og reåpning av Langenes omsorgssenter (60 millioner kroner). Nytt renseanlegg (estimert til 500 mill kroner) samt ny reservevannsløsning kommer også. De to siste belastes vann- og avløpsabonnementet direkte.

Andelen mennesker over 80 år vil øke med hele 168% i Søgne mot landssnitt 112% frem mot 2040 . Søgne vil få stort behov for enda flere omsorgs- og sykehjemsplasser om få år. Enda større investeringer, enda større lån. Et nytt omsorgssenter vil koste minst 300 millioner.

Nye Kristiansand har en alvorlig høy gjeldsgrad, sa Morten Mosberg i aksjonsgruppa på folkemøtet. Så viser han til Statsforvalteren sitt kunnskapsgrunnlag der vi ser vi at gjelda i Søgne og Songdalen faller kraftig i årene fremover. Søgne fremstår som ferdig investert, sier Mosberg. Det tror jeg ingen ting på, Søgnes gjeld kan bli høyere enn Kristiansand, målt pr innbygger.

Søgne er en pengebinge og finansierer Kristiansand, hevder aksjonsgruppa. De viser til utbytte fra Agder energi og at Søgne har lavere gjeldskostnader. De hevder uten å dokumentere at Søgne hadde mer effektiv drift enn Kristiansand.

Hadde Søgne hadde mer effektiv drift? Her oppfordrer jeg enhver tenke for seg, etter å ha lest mine artikler. Jeg tror ikke Søgne vil ha lavere gjeldskostnader, basert på de investeringsbehovene vi ser. Men Søgne har en høyere eierandel av Agder Energi enn Kristiansand, så her har aksjonsgruppa rett.

Det finnes ingen garantier for at økonomien vil bli god ved en reversering. Vi vet ikke hvor mye det vil koste å få tilbake en ny kommune. Anslagsvis 100 personer må jobbe på fulltid i to år for å etablere nye kommuner ved en reversering. Kostnadene vil være store og bare direkte kostnader vil bli dekket av staten. En Fellesnemnd med politikere fra Søgne, Songdalen og Kristiansand vil beslutte delinga, og bestemme hvor stor del av kaka som skal hvor, også gjeld. I fellesnemnda teller alle stemmer likt, og Søgne har ingen fordel.

Arbeidet med deling vil være svært krevende og ta fokus fra de viktigste oppgavene i mange år. I tillegg vil komme opplæring i nye systemer og rutiner, som vil ta enda flere år.

Du kan gjøre noe! Du kan bruke stemmen din fra 22.januar, og sørge for at Søgne fortsetter å være del av en robust og sterk Kristiansand kommune.

Carl Erik Qvist, siviløkonom, Søgne