«Uriktig fremstilling av Søgnes økonomi fra storkommuneforkjemperne»
Storkommuneforkjemper Carl Erik Qvist har i et nylig Facebook innlegg gjort et forsøk på å nedsnakke den sterke kommuneøkonomien Søgne vil få som egen kommune. Innlegget er selektivt, tar ting ut av sammenheng og er et kreativt, men grunt, forsøk på å sanke stemmer for Nye Kristiansand.
Qvist prøver å lage et bilde av at Søgne kommune var dårlig drevet og ikke vil kunne stå på egne bein som egen kommune. Dette står i sterk kontrast til det som fremgår av de opprinnelige økonomiplanene til de tre kommunene og som også statsforvalteren tydelig har slått fast kunnskapsgrunnlaget.
Qvist sin fremstilling av økonomiske disposisjoner i overgangen til ny kommune må også kommenteres. Reduserte skole-bevilgninger og økt eiendomsskatt kom som et resultat av påtvunget harmonisering inn i den nye kommunen. Kristiansand hadde ikke råd til å møte Søgnes modell og man landet derfor i all hovedsak på Kristiansands satser. I Søgne frigjorde dette enorme beløp som politikerne valgte å investere i bygda fremfor å sluse pengene inn i Kristiansands gjeldssluk. Alle investeringer ble således fullfinansiert av Søgne selv. Og når man plasserer disse kostnadene i Søgne, slik Statsforvalteren har gjort, ser vi at Søgne i 2026 allikevel vil ha betydelig lavere gjeld pr. innbygger enn Kristiansand. Skulle Gamle Kristiansand bli stående alene vil gjelda der være i størrelsesorden 80.000, - pr. innbygger, mens i Søgne vil den være ca. 60.000, - pr. innbygger. Dersom Nye Kristiansand videreføres trekker Søgne og Songdalen gjelda i storkommunen der ned til ca. 75.000, - pr. innbygger. Konsekvensen for Kristiansand av å miste Søgne og Songdalen vil ytterligere forsterke den meget alvorlige økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i. Det er der hunden ligger begravet og det er dette storkommuneforkjemperne så desperat ikke vil ha frem i debatten!
Videre kunne Kristiansand i 2026 benyttet rundt 100 mill. kroner mer på tjenester sett i forhold til 2019 om man hadde hatt Søgnes økonomi. I stedet viser tallene som Kristiansand selv har levert inn til statsforvalteren at man må kutte rundt 100 mill. kroner, en differanse på rundt 200 mill. kroner gitt samme nivå på eiendomsskatten.
Og det er forunderlig at de som er forkjempere for Nye Kristiansand ikke er mer bekymret for det høye sykefraværet i den nye storkommunen. Sykefravær er som kjent den sikreste samleindikatoren på hvordan det står til med arbeidsmiljøet. Dette har først og fremst en stor kostnad for de som ikke greier å komme seg på jobb, men differansen i sykefravær mellom nye Kristiansand og de to gamle kommunene koster storsamfunnet årlig tilnærmet det samme som man har anslått delingskostnadene til. De er altså mer bekymret for en engangskostnad, enn en kostnad som fort beløper seg til flere mrd. kroner i løpet av bare noen få år.
Vi som ønsker kommunen vår tilbake er således enige med de tidligere ordførerne som uttaler at de sikre på at innbyggerne i Søgne vil være tjent med å få kommunen sin tilbake. Da kan man lokalt bestemme hvor mye man vil bruke på skole, eldreomsorg eller ta inn i eiendomsskatt. Større frihet til å ta beslutninger og kortere vei fra de som utførere tjenestene til de folkevalgte vil gi en nærhet og lokale tilpasninger som det er svært vanskelig å få til i en så stor kommune som Kristiansand.
Bare det man vil oppnå ved redusert sykefravær og byråkrati vil kunne gi mange ansatte en annen hverdag og mulighet til å tilby bedre tjenester. I 2018, som var Søgne kommune siste normale driftsår, kom kommunen på 22. plass på kommunebarometeret. Vi er sikre på at Søgne kommune, med sine flotte ansatte, vil kunne levere like gode resultater også i fremtiden.
Er du opptatt av en sunn og solid kommuneøkonomi kan du trygt stemme ja til løsrivelse for Søgne kommune.
Morten Mosberg
Styremedlem og sekretær, Vi som vil ha Søgne kommune tilbake
