«Nye Kristiansands arealpolitikk demper utviklingen i Søgne»

Nye Kristiansand kommune har i sine planer etter sammenslåingen tydelig vist at videre utvikling først og fremst prioriteres i Kvadraturen og øst for Kvadraturen, mens de nye bydelene brukes som salderingsposter. En videre utvikling og vekst i Søgne og Songdalen synes derfor å være uforenlig med en felles kommune.

Søgnes arealpolitikk var på sammenslåingstidspunktet med Kristiansand tydelig definert i kommuneplanens arealdel som ble vedtatt av kommunestyret så sent som i 2019. Sentralt i politikken var:

• Tangvall skal være et regionsenter vest for Kristiansand
• Større feltutbygginger skal fortrinnsvis skje innenfor kommunedelplan for Kjellandsheia
• Det skal legges til rette for fortetting og mindre feltutbygging i kollektivaksene Tangvall – Høllen – Åros – Langenes og Tangvall – Kjellandsheia-, samt en fremtidig forlengelse fram til Lohnelier
• Det åpnes for begrenset spredt boligbygging i eksisterende grender i kommunen for å ivareta eksisterende grendemiljø

Boligreserven i Søgne ble på sammenslåingstidspunktet oppsummert i boligprogrammet for nye Kristiansand 2020-2023, og var anslått til i overkant av 3 000 boliger. Det ble i sammenslåingsprosessen tydelig uttalt at i en ny kommune skulle videre vekst vest for Kristiansand prioriteres.

En rikelig boligreserve anses ofte som ønskelig for å dempe prisveksten i boligmarkedet. Som følge av et rikelig boligtilbud hadde Søgne i årene rett etter sammenslåingen størst vekst av bydelene i Kristiansand. Befolkningsutviklingen er omtalt i kunnskapsgrunnlaget fra Statsforvalteren angående deling av Kristiansand kommune. På 2,5 år etter sammenslåingen hadde Søgne en befolkningsvekst 5,2 %, mot en vekst på 1,6 % i gamle Kristiansand og i Songdalen. Utbyggingen foregikk stort sett utelukkende innenfor områder som var vedtatt i gamle Søgne kommune og årsaken til veksten må tillegges arealpolitikken Søgne førte.

Arealpolitikken er blitt vesentlig endret etter sammenslåingen. Lokalisering av boligbygging er definert i arealstrategien i kommuneplanens samfunnsdel for nye Kristiansand:

«Boligbygging skal primært skje i Kvadraturen og tilgrensende områder, i og nær bydelssentrene og lokalsentrene, og i områder med høyfrekvent busstilbud. Boligbygging skal prioriteres i form av fortetting og transformasjon.»

Dette innebærer en klar sentraliseringspolitikk der først og fremt boligbygging i Kvadraturen prioriteres før feltutbygginger i resterende del av kommunen. Strategien er brukt som grunnlag for negativ innstilling til mange boligprosjekter i Søgne, også de som er i samsvar med arealpolitikken som var vedtatt i Søgne på sammenslåingstidspunktet. Kristiansand kommune har hatt en negativ innstilling til videre arbeid med:

• Kjellandsheia nord
• Stølen på Oftenes
• Øygardsheia nord på Langenes
• Tangvallheia
• Boligbygging vest i Søgne som på Lastad og Tånevik
• Åsafjellet nord på Eik
• Boligfelt langs kollektivaksen på Stokkeland og Stausland

I høringsutkastet til kommuneplanens arealdel for Kristiansand kommune var det foreslått å fjerne flere eksisterende utbyggingsområder. Endringene innebærer at til sammen rundt 1250 boenheter må tas ut av kommunens utbyggingsprogram. Alle områdene som ble foreslått fjernet lå vest og nord for Kvadraturen. I vest (området inkluderer Søgne) var det foreslått å fjerne 700 boliger og i nord (området inkluderer Songdalen) var det foreslått å fjerne 550 boenheter. Selv før fjerningen var det færre planlagte boenheter i vest og nord til sammen, enn på østsiden av Kvadraturen. Likevel ble det i øst planlagt å øke boligreserven gjennom planforslaget.

Kristiansand kommune har i sine planer etter sammenslåingen tydelig vist at videre utvikling først og fremst prioriteres i Kvadraturen og øst for Kvadraturen. En videre utvikling og satsing på Søgne og Songdalen synes derfor å være uforenlig med en felles kommune.

Morten Mosberg

For styret i Vi som vil ha Søgne kommune tilbake.