- Det er nok Sepia officinalis

Flere skjell-liknende gjenstander spredt utover en nordøstlig-vendt bukt ble forrige uke observert av en av N247s lesere på tur i Søgne-skjærgården. De opptil 15-20 centimeter lage ovale «skjellene» vekket nysgjerrighet og finneren ønsket å sjekke ut hva dette kunne være. Et søk på nettet bekreftet antagelsen om at dette kunne være skjelett etter blekksprut.

- Ja det stemmer nok at dette er skallet til en 10-armet blekksprut «Sepia officinalis», sier Tone Falkenhaug til N247. Hun er forsker ved Havforskningsinstituttets stasjon i Flødevigen.

- Denne blekkspruten kan bli opp til 40 centimeter lang og lever normalt ikke i våre farvann, men skallene dukker opp på strender fra tid til annen. Blekkspruten er et bløtdyr i slekt med muslinger og snegler. De har dette skallet som er med å regulere oppdrift. Når dyret dør, blir bløtdelene etter hvert borte og bare skallet er igjen. Dette er veldig lett og flyter i vannet og det kan flyte lange avstander før det til slutt blir skyllet i land, sier forskeren.

Blekksprut-arten Sepia officinalis  lever i syd i Atlanterhavet og i Middelhavet og kan dukke opp syd i Nordsjøen, men den dør dersom vannet blir for kaldt. Når den jakter på byttet, graver den seg ned i sanden og venter på smådyr som kan fanges. 

Sepiablekkspruten har en kompakt kroppsfasong og har et stripete mønster i forskjellige farger, gjerne i brunt og fiolett. Tidligere har man trodd at skallet var noe som kom fra hvaler, og det ble derfor kalt «hvalspø». Skallet brukes noen ganger som kalktilskudd til fugler som holdes i bur. (Kilde SNL.no)

Sepiablekksprut (Sepia officinalis) er en vanlig blekksprutart i Middelhavet og Atlanterhavet. (Foto: Hans Hillewaert/Wikipedia)